PACKRAFTING OG TELTTUR MED BARN

Packraft-helg med ungene

Etter sommerferien på hytta – og flere påfølgende helger der – bestemte jeg meg for å ta en liten pause fra hyttelivet og heller komme oss ut i naturen. Fredagen ble brukt til å pakke utstyr. Pakkelista ble ganske omfattende, men siden vi bare hadde en kort gåtur fra bilen til vannet, trengte vi ikke tenke så mye på vekta. Packraftene har god lastekapasitet, så vi tok med oss rikelig. Alt som ikke måtte bli vått ble pakket i drybags, og det som skulle surres på raftene fikk ekstra solide PVC-drybagger.

Til turen hadde vi med oss et Helsport Normarka 3-telt til ungene, mens jeg selv tok med et nyinnkjøpt lettvektstelt fra Bisinna. Lettvektsteltet er et rimelig telt, og jeg var litt spent på hvordan det ville være. Skulle det bli krise, ville det uansett være plass til meg i 3-mannsteltet.

Det viktigste for barna: tett telt, gode liggeunderlag, varme soveposer, puter, ullundertøy, litt godteri og marshmallows til grilling.
Det viktigste for pappa: tett telt, god sovepose, liggeunderlag, pute, oppblåsbar stol med rygg, mat (gjerne to ganger), og fiskeutstyr.

Når alt var pakket og klart, la vi i vei. Siden dette var barnas første packraft-tur med overnatting, valgte vi et vann ikke langt hjemmefra. På den måten kunne vi enkelt snu om dersom det ble nødvendig.

Vi fikk båret alt ned til vannet – det tok to turer siden vi hadde pakket tungt. Oppblåsing og sikring av utstyr tok rundt 20 minutter, og så var vi på vei. Jeg hadde regnet med en times padletur, men med kraftig medvind trengte vi knapt å padle. Etter bare 20 minutter var vi fremme ved holmen vi hadde valgt som leirplass. 

 

Ungene fikk prioritet, så deres telt ble satt opp på flat mark, mens mitt havnet i en liten skråning – heldigvis med hodet høyest og inngang mot vannet, perfekt for utsikten. Liggeunderlag og soveposer kom på plass. Deretter pakket vi ut Tarpen, å fikk laget oss et bål/kokeområde. Tarpen vi tok med denne gang er en Helsport 3x4 meter Tarp, medfølgende stenger. Denne passet perfekt, ettersom det va en brytningskant i terrenget og vi kunne da feste bakkanten på den øvre delen av kanten, mens stengene og barduner tok seg av andre enden, tarpen tok godt av for vinden, og vi kunne sitte fint i le å lage mat.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En liten runde på øya avslørte at vi ikke var de første til å tenke at dette var en fin plass.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Guttungen var litt utålmodig, og hoppa i raften så snart teltene og tarpen var oppe for å ta seg en liten fisketur. Imens satte vesla å jeg opp det nye Biolite kokeapparatet og fyrte opp. Det var ingen mangel på tørre kvister og kongler, så posen med pellets jeg hadde meg kom ikke til anvendelse. lett å fyre opp, og ble veldig raskt varmt. Eldste mann i flokken var litt kaffetørst, så da ble det først å teste ut presskannen som følger med i biolite settet. Dette var en big win. Jeg har tidligere stort sett hatt med meg pulverkaffe, eller disse engangs trakteposene med kaffi som en får kjøpt på sportsbutikker. Pulver smaker dårlig, og disse engangsposene lager mye søppel. dette var ideelt for meg. God kaffe, og en benytter bare vanlig traktekaffe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når jeg hadde fått i meg en kopp kaffe, kom guttungen tilbake, null fisk, null napp, og med beskjed om at det nesten var umulig å fiske da det blåste så mye og avdriften var helt enorm.

Vi var alle begynnt å bli sultne, så da fant vi frem kokekar og stekepanne og stekte pannekaker utav den røra vi hadde laga på forhånd å tatt med i en flaske. til pannekakene hadde vi kjøpt en pakke med bacon i terninger som vi stekte på kasskokeren, slik at pannekakene og baconet var ferdig på samme tid. å steke pannekaker på brennere der det er vanskelig å regulere varmen er ikke enkelt, men du, og du hvor godt det smakte.

Vi prøvde fiskelykken rundt fra holmen vi var på, men det var tydelig at enten var vi på feil plass, ellers var ikke fiske på bettet. Vi fikk ikke så mye som et napp.

Vi fikk ryddet litt, vaska opp litt, og fikk de siste tingene våre på plass i teltene. Pappa fikk seg en liten strekk i teltet i 10 minutter før vi satte oss ut under tarpen å fyrte opp i bioliten igjen. Den fungerer ypperlig som bålerstatning. Ungene fikk i oppdrag å finne å bryte opp småkvist, samt å finne tørre fine kongler vi kunne bruke som brensel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en stund begynte vi igjen å kjenne at vi var sultne, og middagskveldsen som var planlagt kunne settes igang. Vi hadde med oss ferdige hamburgere, hamburgerbrød, cheddar, bacon og ketchup. Nå fikk vi også testet grilltilbehøret til bioliten. Det fungerte helt tipp topp, burgerene ble grillet på null komma niks, og vi fikk oss et herremåltid. Ungene var helt enige i at maten smaker mye bedre når den er tilberedt ute i det fri.

Etter litt rydding, ville ungene ut å padle, og de tok seg en fin liten padletur rundt holmene i nærheten. Det er ganske betydelig hvor mye avdrift surplus cherokeen har uten styrefinne. Vi ender nok opp med å ettermontere en. Dette var også første padletur for guttungen i sin nye Ravdu 235, storfornøyd, men han ville ikke ha med pvc ringen eller sprutskjørtet  som følger med. Det var det heller ikke behov for skal jeg være ærlig.

Vel tilbake i havn ble igjen bioliten fyrt opp, både som bålkos, men også fordi noen hadde en liten pose med marshmellows som fristet for mye. Mens jeg fyrte opp, gikk ungene igang med å spikke grillpinner. Marshmellows er alltid en sikker vinner på tur med barn, ikke så sunt kanskje, men veldig gøy.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Marshmellows og kakao ble fortært med stor apetitt, og begge ungene begynte å snakke om at de var trøtte. Jeg tror vel mer det var det at de gledet seg til å sove i telt igjen, teste ut nytt utstyr, både liggeunderlag og soveposer. Det begynnte også å bli kjølig, så det var enten å bytte til ull hvis vi ville sitte ute, eller å komme oss inn i posene. Det ble telt og poser.

Det var litt tidlig å legge seg, så det ble titting på litt mobilgreier frem til jeg kjente følelsen av at nå sovner jeg snart. Ungene sovnet relativt kjapt.

Natten var ikke begivenhetsrik, jeg våkner 190 ganger iløpet av natten, men det gjør jeg alltid i telt, men så lenge det bare er å snu seg på andre siden å sovne igjen, så er ikke det et problem.

Våknet ca kl 08:10 og åpnet teltåpningen. Fremdeles mye vind, men sol og fin temperatur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kom meg ut av posen, og fikk fylt opp kannen med vann å satte på kaffien. Den smakte minst like bra idag, om ikke bedre. Deretter ble frokosten igangsatt, på menyen : Egg, bacon og tomatbønner. Det gikk veldig fint å steke eggene på bioliten. det som er litt greit, er at istedet for kun punktvarme slik en får på et gassbluss, får en her et mye større område som varmer under, og får jevnere varme i panna. det gjør stekinga betraktelig enklere. Jeg kobla også telefonen på lading mens jeg laget mat og fikk lada den opp igjen. Igjen.... genialt apparat, og absolutt en av de bedre investeringer på utstyrsfronten noensinne. egnet for lange turer i fjellet ?, neppe, men til koseturer som dette så er det rett å slett noe av det beste jeg har hatt med på tur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når frokosten var over, satte vi igang med rydding, og jeg pakket mitt telt og utstyr mens guttungen var ute å padlet/fisket. Jentungen gikk også igang å pakke. Så snart storebror var tilbake å kunne rapportere om ett napp men ingen fisk, gikk vi i alvor igang med pakkingen. Jeg hoppa ombord i raften min å padla en liten tur med fiskestanga, men mest for å sjekke om vinden var for voldsom for jentungen å padle i. Det var den definitivt. Kraftig motvind og bølger, og vi måtte gå til plan B.

Begge barn fikk så en liten leksjon i sporløs ferdsel, og vi saumfarte hele området for å sikre oss at vi hadde fått med alt vi hadde hatt med.

 

Ikke lenge etter var alt pakket sammen, surra på raftene, og vi gav oss i vei, medvinds. det ble en kort tur da vi nærmest surfa nedover med bølger å vind, akkurat som dagen før. 

Vel iland, så fikk vi jo et lite problem, og den all den vekta vi "ikke trengte å tenke på" beit oss nå i ræva. Alt dette utstyret, inklusive  packrafts etc. måtte nå bæres over 1 km. Jeg pakket selvfølgelig det tyngste på min sekk, å uten å veie sekken, så må den ha vært minst 40 kilo, om ikke mer. Guttungen fikk også en heftig tung sekk, slik at minstejenta fikk en litt lettere sekk. Etter ca 300 meter, måtte jeg stoppe å pakke om litt, sekken var for baktung, og jeg klarte ikke engang å gå oppreist, for da ville jeg ramla bakover. Etter en liten vektjustering fortsatte vi, og vi fikk ringt Mamma som skulle komme å plukke oss opp. Vi kom oss til parkeringen der vi skulle bli henta, men kjente godt at veien kunne ikke ha vært lenger, for både rygg, skuldre, lår og hofter skreik.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når vi kom hjem ble alt utstyr pakket ut, tørket og rengjort, slik at det er klart til neste tur, å så fikk vi oss alle en god varm dusj og vaska av oss både bållukt og tur.

Fantastisk fin tur for både voksen og barn, og alle har storkost seg.

 

Takk for turen, vi ses snart igjen. 

TIDSKLEMMA - FOR LITE TURTID

 

Tidsklemma gjør det ikke alltid lett å finne tid til tur – med skoleavslutninger, avslutninger i både korps og karate, og en hytte som skal brukes. Helt siden påske har det vært nærmest umulig å komme seg ut på tur. I helga måtte vi rett og slett dra på hytta for å få slått plenen og stelt hagen.

 

 

 

 

 

 

 

 

---

Det var litt småsurt på vei ut, med ganske sterk vind fra sørøst. Men værmeldingen så lovende ut for lørdagen

Og lørdagen innfridde – med sol, mange varmegrader og lite vind. Da var det bare å nyte dagen. Det ble også tid til litt fiske.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen storfangst, men vi fikk et par brukbare torsker som ble vakuumpakket til en framtidig middag. Været på sjøen var nydelig, og det var godt å komme seg ut i båt igjen. Resten av lørdagen gikk med til klipping, rydding og kapping av treverk fra den gamle kaien som ble byttet ut i påsken. Da kvelden kom, var det bare å spise middag og finne senga.

Vi dro tidlig på søndag, for da hadde det begynt å blåse opp, og det lå tåke i fjorden. Når vi er på hytta, er det først og fremst for å være ute – og i slikt vær kan vi like gjerne være hjemme … med bedre internett.

Nå nærmer det seg sommerferie med fire uker på hytta, og da blir turlivet satt litt på pause. Så nå går dagene med til å prøve å finne et par sammenhengende dager med fint vær før ferien, slik at jeg kan få dratt med meg to utålmodige arvinger som har lyst til å padle packraft og campe i telt. Det blir nok en lokal tur først, og etter sommerferien på hytta har jeg og guttungen planer om en lengre tur i Suldalsheiene. Kanskje blir det også en liten tur til Skogseidvatnet i Hardanger … vi får se. Det er jo denne tidsklemma, da.

PADLETEST KIPARA CHAR 245 PACKRAFT, OG SURPLUS CHEROKEE WHITEWATER 235 PACKRAFT.

Selv om det blåser på Haugalandet, så ble fristelsen til å teste packraftene litt for stor. Jentungen har allerede gledet seg i flere uker, men jeg har ikke vært komfortabel med å slippe henne utpå, uten at jeg har mulighet til å padle etter. Så da min Kipara Char kom i posten idag, så måtte det bli tur,

Vi pakket sekker med padleutstyr i bilen, og fant kjørte til et lokalt vann som jeg tenkte var litt skjermet for vinden. En terori som viste seg ganske raskt å være fullstendig feil, da det blåste motvind hele veien.

På tross av det ble båtene pumpet opp, rigget klar og avgårde gikk det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var stor stas å endelig få padle sin egen packraft, og hun mestret det veldig greit. Sammenlignet med min Kipara, så kunne hennes absolutt trengt en styrefinne under, det hjelper voldsomt på retningsstabiliteten. Jeg tror nok jeg ender med å ettermontere en på hennes.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fikk også anledning til å teste ut RodRigen med både stangholdere og slukskrin montert på. Det funker over all forventning, stødig og ordentlig. Selv om det er en ganske dyr anordning, så tenker jeg at dette vil gi meg glede i mange år fremover. Lett å demontere, veier lite og lett å henge på sekken i demontert tilstand. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg prøvde lykken, med både dorging med wobbler, og kastefiske med sluk, men fisken var lite bitevillig. Fisking var heller ikke hovedmålet med turen, det var mer å få teste ut utstyret, å la yngste arving få litt padleerfaring før vi evt. skal avgårde på tur. Jeg benyttet idag kortere stenger, med kortere skaft i stangholderene, og det laget mye mindre kluss når stengene skulle løftes ut av holderene.

 Vi padlet oss rundt i vannet, slappet av litt i vikene hvor vinden ikke kom til å gjorde oss kjente med raftene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er viktig at en føler seg trygg, og minstemann klarte seg bedre enn jeg hadde trodd i motvinden. Moro var det også ifølge henne. Packrafting er supert både for voksne å barn, og en fin måte å aktivisere barna på, og i tillegg skape mestringsfølelse.

 

 

Vi padlet oss etterhvert mot en liten kanal som gå imellom dette vannet, og et mye større et. Men fant raskt ut at vi kunne snu å padle tilbake, da det både var bølger og atskillig mer vind i det store vannet.

 

 

Vel tilbake i det minste vannet, gav vi kastefiske noen forsøk til, vi så nok vak helt inne ved land et par plasser, men fisken var ikke bitevillig i det hele tatt. Vi bestemte oss for å avslutte prøveturen å dra til land. Sammenpakningen går ganske raskt. Spesielt ved bruk av elektrisk pumpe for å å tømme raftene fullstendig for luft. 

 

 

 

Til slutt noen ord om Kipara Char'en. Jeg føler jeg har truffet blink både når det gjelder størrelse og valg av packraft. Jeg må nok si at jeg trives best med trekket rullet til siden, og om det drypper litt, så går det helt fint. Char er betydelig mer redningstabil og balansert å padle enn SurPlus Cherokeen. Den har en lengre bakdel som fører til mer oppdrift bak, og dette hjalp også endel på avdriften en opplever i den andre. Setet er av en annen klasse, både hva gjelder innfesting komfort og høyde, en sitter både høyere og mer komfortabelt i Char'en. Åren som fulgte med i pakken er ok, men det er litt klønete når det gjelder justering, og her må en ha skrujern med dersom en ønsker å beholde årta i 4 deler. Jeg tenker denne åra blir erstattet av noe annet etterhvert. 

 

Takk for turen, sees neste gang. 

  

 

 

PADLETEST OG FISKETUR SURPLUS CHEROKEE WHITEWATER 235 PACKRAFT

 

De siste dagene på Haugalandet har vært preget av fint vær, men en god del vind. Det var ikke før idag at jeg følte forholdene var ideelle for å ta en padletest på SurPlus packraften. Selv om min datter sikkert hadde hatt lyst å være med på jomfruturen, så ble det tatt en sjefsavgjørelse på å stikke ut en kjapp tur for å teste.

Jeg plukket meg ut et lite lokalt vann jeg ikke har padlet i før, da dette har vært litt for utilgjengelig for fiske-kajakken jeg tidligere benyttet meg av. 

I stranda der jeg skulle pumpe opp raften var det høyt traffikkert av rumpetroll som svømte rundt.

 

Testen skulle egentlig også inneholde en test av FlexTail Max Pump 3, men ting går ikke alltid som planlagt, og i et øyeblikks uoppmerksomhet, hoppet pumpa av ventilen på packraften, og trilla stille og rolig ned på berget og ned i vannet. Den gikk i ca 30 sec etter jeg hadde fått den opp, men så var det god natt.

Raften ble derfor blåst opp med medfølgende pumpesekk. Dette tar 5 minutter ekstra, men er relativt enkelt. Sekken veier også veldig lite for de som tenker på vekt. 

Stanga ble montert, men da jeg skulle montere snella, gikk det opp for meg at denne fremdeles lå i bilen, og det ble derfor en kjapp joggetur ekstra tilbake for å hente den.

Vel tilbake i vannkanten ble stanga påmontert både snelle, og en liten Abu wobbler som jeg har fått mye fisk på tidligere.

RodRig stangholder systemet ble rigget på, med fangstpose fra RailBlaza og så var det klart for test.

Å sette seg gikk veldig fint, og den var stabil fin å sette seg oppi.

Første inntrykket er ganske solid. Båten er veldig stabil, og virker å ha god oppdrift. Forskjellen fra kajakk til packraft er imidlertid stor med tanke på retnings-stabilitet, og sig. Så snart en slutter å padle stopper raften opp, og uten finne under, så spinner en rundt prisgitt trekken/vinden. Den er imidlertid svært lettpadlet.

 

Jeg valgte å ha sprut-trekket av. Jeg er vant til sit-on-top fiskekajakk, og er ikke ukjent med åredrypp, men det har aldri plagd meg nevneverdig om det drypper litt på lårene mens en padler. Jeg liker derimot friheten med å kunne ha raften åpen, og jeg er dermed ganske sikker på at jeg tok rett valg når det gjelder min bestilling på Kipara Char 245 med roll to the side trekk istedet for det faste.

Vannet var ganske blikkstilt ved ankomst, men etter kun et par minutter utpå, ante jeg tendenser til trekken å vinden vi har hatt de siste dagene.

Da jeg så vidt hadde fått sluppet uti snøret bet det på ganske umiddelbart. Jeg fikk sveiva den inn, men så rutlete som jeg er, lå håven hjemme, jeg fikk imidlertid løfta den ombord før den sprellet av kroken. Fin og sprek aure i godt hold på kanskje 350 gram..ish...  

Jeg padla meg rundt litt, og fant snart ut at vannet jeg hadde valgt ut ikke var særlig egnet for padling. Jeg har vært å fiska i ene enden av vannet før, og det viste seg at den enden jeg har fisket i var den "rette" enden, for resten av vannet var ekstremt grunt og fullt av plantevekster. på kroken fikk jeg både Ibsens bærplukker å andre buksevester, og tolmodigheten når ikke langt når en må plukke dritt av kroken hele tida, fisk blir det heller ikke med en haug med gress på kroken.

Jeg padla meg en liten runde å bare nøt været, og naturen. Virkelig flott.

Etter en liten runde i vannet, bestemte jeg meg for å prøve litt sluk og kaste fiske. Jeg padla meg litt oppover mot den dypere enden igjen, og etter bare to kast satt det fisk på igjen. En litt mindre aure denne gangen, men likevel fin pannefisk. Den gikk oppi RailBlaza posen sammen med slektningen. 

Sluken den tok på er en Pilgrim 10g Kobber/Rød. 

Dette har lenge vært favorittsluken min, og den sluken jeg har fanget desidert mest fisk på de siste årene. Det er jo en sildesluk som minner om møresild, men jeg mistenker at fordi den bruker to split ringer på krokinnfestingen så får den en litt annen gange i vannet... det er ihvertfall teorien.

 

 

 

Noen forsøk til ble det, og flere kjenninger med fisk, men de var visstnok mindre entusiastiske til å teste ut packraften enn meg og de to slektningene i RailBlaza posen, og slapp sluken på vei innover.

 Jeg padlet meg rundt en liten runde, men vinden var i ferd med å ta seg litt opp, så jeg bestemte meg for å padle oppover hvor jeg "sjøsatte", for å pakke sammen.

Å komme seg ut av raften var nok noe mindre grasiøst enn å komme seg oppi, men det gikk da det også. Med litt trening så går det nok bedre etter hvert.

Vel på land ble fisken presentert og fotografert ved siden av favorittstanga mi, en Fenwick AETOS 804 2/12 Spin på 8 fot og kastevekt på 2-12 gram. Snella er en Shimano Stradic 1000.

 Å pakke sammen var gjort på et par minutter, Som du ser av bildet under, så er den ganske stor i pakkvolum når den er brettet sammen, og det finnes nok modeller som er betydelig mindre enn dette. Men alt i alt en grei raft til en veldig lav pris, og super til barn som har lyst å lære seg å padle. Jeg er sikker på at datteren min får mye glede av denne.

Takk for turen, sees neste gang.