Packraft-helg med ungene
Etter sommerferien på hytta – og flere påfølgende helger der – bestemte jeg meg for å ta en liten pause fra hyttelivet og heller komme oss ut i naturen. Fredagen ble brukt til å pakke utstyr. Pakkelista ble ganske omfattende, men siden vi bare hadde en kort gåtur fra bilen til vannet, trengte vi ikke tenke så mye på vekta. Packraftene har god lastekapasitet, så vi tok med oss rikelig. Alt som ikke måtte bli vått ble pakket i drybags, og det som skulle surres på raftene fikk ekstra solide PVC-drybagger.
Til turen hadde vi med oss et Helsport Normarka 3-telt til ungene, mens jeg selv tok med et nyinnkjøpt lettvektstelt fra Bisinna. Lettvektsteltet er et rimelig telt, og jeg var litt spent på hvordan det ville være. Skulle det bli krise, ville det uansett være plass til meg i 3-mannsteltet.
Det viktigste for barna: tett telt, gode liggeunderlag, varme soveposer, puter, ullundertøy,
litt godteri og marshmallows til grilling.
Det viktigste for pappa: tett telt, god sovepose, liggeunderlag, pute,
oppblåsbar stol med rygg, mat (gjerne to ganger), og fiskeutstyr.
Når alt var pakket og klart, la vi i vei. Siden dette var barnas første packraft-tur med overnatting, valgte vi et vann ikke langt hjemmefra. På den måten kunne vi enkelt snu om dersom det ble nødvendig.
Vi fikk båret alt ned til vannet – det tok to turer siden vi hadde pakket tungt. Oppblåsing og sikring av utstyr tok rundt 20 minutter, og så var vi på vei. Jeg hadde regnet med en times padletur, men med kraftig medvind trengte vi knapt å padle. Etter bare 20 minutter var vi fremme ved holmen vi hadde valgt som leirplass.
Ungene fikk prioritet, så deres telt ble satt opp på flat mark, mens mitt havnet i en liten skråning – heldigvis med hodet høyest og inngang mot vannet, perfekt for utsikten. Liggeunderlag og soveposer kom på plass. Deretter pakket vi ut Tarpen, å fikk laget oss et bål/kokeområde. Tarpen vi tok med denne gang er en Helsport 3x4 meter Tarp, medfølgende stenger. Denne passet perfekt, ettersom det va en brytningskant i terrenget og vi kunne da feste bakkanten på den øvre delen av kanten, mens stengene og barduner tok seg av andre enden, tarpen tok godt av for vinden, og vi kunne sitte fint i le å lage mat.
En liten runde på øya avslørte at vi ikke var de første til å tenke at dette var en fin plass.
Guttungen var litt utålmodig, og hoppa i raften så snart teltene og tarpen var oppe for å ta seg en liten fisketur. Imens satte vesla å jeg opp det nye Biolite kokeapparatet og fyrte opp. Det var ingen mangel på tørre kvister og kongler, så posen med pellets jeg hadde meg kom ikke til anvendelse. lett å fyre opp, og ble veldig raskt varmt. Eldste mann i flokken var litt kaffetørst, så da ble det først å teste ut presskannen som følger med i biolite settet. Dette var en big win. Jeg har tidligere stort sett hatt med meg pulverkaffe, eller disse engangs trakteposene med kaffi som en får kjøpt på sportsbutikker. Pulver smaker dårlig, og disse engangsposene lager mye søppel. dette var ideelt for meg. God kaffe, og en benytter bare vanlig traktekaffe.
Når jeg hadde fått i meg en kopp kaffe, kom guttungen tilbake, null fisk, null napp, og med beskjed om at det nesten var umulig å fiske da det blåste så mye og avdriften var helt enorm.
Vi var alle begynnt å bli sultne, så da fant vi frem kokekar og stekepanne og stekte pannekaker utav den røra vi hadde laga på forhånd å tatt med i en flaske. til pannekakene hadde vi kjøpt en pakke med bacon i terninger som vi stekte på kasskokeren, slik at pannekakene og baconet var ferdig på samme tid. å steke pannekaker på brennere der det er vanskelig å regulere varmen er ikke enkelt, men du, og du hvor godt det smakte.
Vi prøvde fiskelykken rundt fra holmen vi var på, men det var tydelig at enten var vi på feil plass, ellers var ikke fiske på bettet. Vi fikk ikke så mye som et napp.
Vi fikk ryddet litt, vaska opp litt, og fikk de siste tingene våre på plass i teltene. Pappa fikk seg en liten strekk i teltet i 10 minutter før vi satte oss ut under tarpen å fyrte opp i bioliten igjen. Den fungerer ypperlig som bålerstatning. Ungene fikk i oppdrag å finne å bryte opp småkvist, samt å finne tørre fine kongler vi kunne bruke som brensel.
Etter en stund begynte vi igjen å kjenne at vi var sultne, og middagskveldsen som var planlagt kunne settes igang. Vi hadde med oss ferdige hamburgere, hamburgerbrød, cheddar, bacon og ketchup. Nå fikk vi også testet grilltilbehøret til bioliten. Det fungerte helt tipp topp, burgerene ble grillet på null komma niks, og vi fikk oss et herremåltid. Ungene var helt enige i at maten smaker mye bedre når den er tilberedt ute i det fri.
Etter litt rydding, ville ungene ut å padle, og de tok seg en fin liten padletur rundt holmene i nærheten. Det er ganske betydelig hvor mye avdrift surplus cherokeen har uten styrefinne. Vi ender nok opp med å ettermontere en. Dette var også første padletur for guttungen i sin nye Ravdu 235, storfornøyd, men han ville ikke ha med pvc ringen eller sprutskjørtet som følger med. Det var det heller ikke behov for skal jeg være ærlig.
Vel tilbake i havn ble igjen bioliten fyrt opp, både som bålkos, men også fordi noen hadde en liten pose med marshmellows som fristet for mye. Mens jeg fyrte opp, gikk ungene igang med å spikke grillpinner. Marshmellows er alltid en sikker vinner på tur med barn, ikke så sunt kanskje, men veldig gøy.
Marshmellows og kakao ble fortært med stor apetitt, og begge ungene begynte å snakke om at de var trøtte. Jeg tror vel mer det var det at de gledet seg til å sove i telt igjen, teste ut nytt utstyr, både liggeunderlag og soveposer. Det begynnte også å bli kjølig, så det var enten å bytte til ull hvis vi ville sitte ute, eller å komme oss inn i posene. Det ble telt og poser.
Det var litt tidlig å legge seg, så det ble titting på litt mobilgreier frem til jeg kjente følelsen av at nå sovner jeg snart. Ungene sovnet relativt kjapt.
Natten var ikke begivenhetsrik, jeg våkner 190 ganger iløpet av natten, men det gjør jeg alltid i telt, men så lenge det bare er å snu seg på andre siden å sovne igjen, så er ikke det et problem.
Våknet ca kl 08:10 og åpnet teltåpningen. Fremdeles mye vind, men sol og fin temperatur.
Jeg kom meg ut av posen, og fikk fylt opp kannen med vann å satte på kaffien. Den smakte minst like bra idag, om ikke bedre. Deretter ble frokosten igangsatt, på menyen : Egg, bacon og tomatbønner. Det gikk veldig fint å steke eggene på bioliten. det som er litt greit, er at istedet for kun punktvarme slik en får på et gassbluss, får en her et mye større område som varmer under, og får jevnere varme i panna. det gjør stekinga betraktelig enklere. Jeg kobla også telefonen på lading mens jeg laget mat og fikk lada den opp igjen. Igjen.... genialt apparat, og absolutt en av de bedre investeringer på utstyrsfronten noensinne. egnet for lange turer i fjellet ?, neppe, men til koseturer som dette så er det rett å slett noe av det beste jeg har hatt med på tur.
Når frokosten var over, satte vi igang med rydding, og jeg pakket mitt telt og utstyr mens guttungen var ute å padlet/fisket. Jentungen gikk også igang å pakke. Så snart storebror var tilbake å kunne rapportere om ett napp men ingen fisk, gikk vi i alvor igang med pakkingen. Jeg hoppa ombord i raften min å padla en liten tur med fiskestanga, men mest for å sjekke om vinden var for voldsom for jentungen å padle i. Det var den definitivt. Kraftig motvind og bølger, og vi måtte gå til plan B.
Begge barn fikk så en liten leksjon i sporløs ferdsel, og vi saumfarte hele området for å sikre oss at vi hadde fått med alt vi hadde hatt med.
Ikke lenge etter var alt pakket sammen, surra på raftene, og vi gav oss i vei, medvinds. det ble en kort tur da vi nærmest surfa nedover med bølger å vind, akkurat som dagen før.
Vel iland, så fikk vi jo et lite problem, og den all den vekta vi "ikke trengte å tenke på" beit oss nå i ræva. Alt dette utstyret, inklusive packrafts etc. måtte nå bæres over 1 km. Jeg pakket selvfølgelig det tyngste på min sekk, å uten å veie sekken, så må den ha vært minst 40 kilo, om ikke mer. Guttungen fikk også en heftig tung sekk, slik at minstejenta fikk en litt lettere sekk. Etter ca 300 meter, måtte jeg stoppe å pakke om litt, sekken var for baktung, og jeg klarte ikke engang å gå oppreist, for da ville jeg ramla bakover. Etter en liten vektjustering fortsatte vi, og vi fikk ringt Mamma som skulle komme å plukke oss opp. Vi kom oss til parkeringen der vi skulle bli henta, men kjente godt at veien kunne ikke ha vært lenger, for både rygg, skuldre, lår og hofter skreik.
Når vi kom hjem ble alt utstyr pakket ut, tørket og rengjort, slik at det er klart til neste tur, å så fikk vi oss alle en god varm dusj og vaska av oss både bållukt og tur.
Fantastisk fin tur for både voksen og barn, og alle har storkost seg.
Takk for turen, vi ses snart igjen.
