Tidsklemma gjør det ikke alltid lett å finne tid til tur – med skoleavslutninger, avslutninger i både korps og karate, og en hytte som skal brukes. Helt siden påske har det vært nærmest umulig å komme seg ut på tur. I helga måtte vi rett og slett dra på hytta for å få slått plenen og stelt hagen.
Det var litt småsurt på vei ut, med ganske sterk vind fra sørøst. Men værmeldingen så lovende ut for lørdagen
Og lørdagen innfridde – med sol, mange varmegrader og lite vind. Da var det bare å nyte dagen. Det ble også tid til litt fiske.
Ingen storfangst, men vi fikk et par brukbare torsker som ble vakuumpakket til en framtidig middag. Været på sjøen var nydelig, og det var godt å komme seg ut i båt igjen. Resten av lørdagen gikk med til klipping, rydding og kapping av treverk fra den gamle kaien som ble byttet ut i påsken. Da kvelden kom, var det bare å spise middag og finne senga.
Vi dro tidlig på søndag, for da hadde det begynt å blåse opp, og det lå tåke i fjorden. Når vi er på hytta, er det først og fremst for å være ute – og i slikt vær kan vi like gjerne være hjemme … med bedre internett.
Nå nærmer det seg sommerferie med fire uker på hytta, og da blir turlivet satt litt på pause. Så nå går dagene med til å prøve å finne et par sammenhengende dager med fint vær før ferien, slik at jeg kan få dratt med meg to utålmodige arvinger som har lyst til å padle packraft og campe i telt. Det blir nok en lokal tur først, og etter sommerferien på hytta har jeg og guttungen planer om en lengre tur i Suldalsheiene. Kanskje blir det også en liten tur til Skogseidvatnet i Hardanger … vi får se. Det er jo denne tidsklemma, da.
I disse dager, med tørke, skogbranner, grillforbud og økt oppmerksomhet rundt bålbrenning, dukker spørsmålet opp: "Er det trygt å brenne bål?" Svaret er at man alltid skal sjekke med kommunen eller det lokale brannvesenet før man tenner bål, uansett hvor man befinner seg.
I Norge har vi et generelt bålforbud i perioden 15. april til 15. september. Likevel åpner lovverket for bruk av åpen ild når det åpenbart ikke medfører risiko for brannspredning. Dette forutsetter sunn fornuft og ansvarlig opptreden – man skal ikke tenne bål dersom man er usikker eller uerfaren.
Mine egne sikkerhetstiltak:
Jeg tenner kun bål når jeg er trygg på at underlaget ikke kan ta fyr – for eksempel på fuktig jord, stein eller sand nær vann. Jeg unngår alltid tørr vegetasjon i nærheten og har alltid rikelig med slukkevann tilgjengelig. Jeg bruker ofte sammenleggbare vannbeholdere i vanntett tekstil som rommer 5–10 liter og har dem lett tilgjengelig i tilfelle behov.
Alternative løsninger:
Det finnes mange moderne alternativer til det tradisjonelle bålet. Kvistbrennere har blitt populære og markedsføres av både friluftsbloggere og TV-profiler. Felles for mange av produktene er at de er produsert i Kina og selges med kraftig påslag i Norge.
Jeg har i flere år vurdert å skaffe meg en BioLite CampStove, men har latt være – dels på grunn av vekten, dels prisen. Den nyeste modellen, 2.0, leveres med en praktisk utstyrspakke for dem som er villige til å la visakortet jobbe litt.
Ettersom knærne ikke lenger er hva de var, har jeg innsett at turene fremover trolig blir mindre ekstreme. Jeg vil heller prioritere turer med mindre bæring – gjerne med packraft – og da er ikke vekt like avgjørende.
Etter litt vurdering i pinsen – og et par glass vin – ble det til at jeg bestilte en BioLite CampStove 2.0 med komplett utstyrspakke. Jeg trengte uansett nytt kokeutstyr, siden min gamle gassbrenner synger på siste verset. Jeg kommer nok til å kjøpe en ny gassbrenner også, for å ha begge alternativer tilgjengelig.
Hvorfor BioLite?
Tanken bak investeringen er å ha en tryggere måte å kose seg med åpen flamme på. BioLite gir mulighet for grilling med tilleggsmodul, bærekraftig brensel med kvister og kongler, medfølgende presskanne til kaffe, samt mulighet for lading av mobil og bruk av arbeidslys når mørket faller på.
Alt i alt tilbyr pakken mye komfort jeg vet jeg vil sette pris på på tur. Det handler ikke bare om funksjon – men også om å gjøre turopplevelsen litt mer behagelig.
Dersom man kjøper det komplette settet, leveres det i flere separate pakker: én for selve CampStove-enheten med batteri og vifte, én med presskannen, én med diverse tilbehør og LED-lampe samt brukerveiledninger, og til slutt en egen pakke med grillmodulen og lokk.
Veiledende pris for hele settet er rundt 3 800 kroner, men jeg fikk det på kampanje til 2 990 kroner.
Grunnpakken – altså kun CampStove-enheten uten tilbehør – koster vanligvis rundt 1 800 kroner.
Her er grunnenheten, og medfølgende pakkposer, en til brennsylinderen, en til batteri/viftepakken, og en til begge deler.
Presskannen rommer 2 liter, og kan benyttes med eller uten lokk og presskannestempel. Kannen har foldbare håndtak, og passer perfekt oppå brenneren
Grillenheten og BioLite-modulen
Grillmodulen plasseres enkelt oppå selve brenneren og har to nedfellbare bein som sørger for stabilitet under matlaging. Prinsippet er det samme som for selve brenneren: flammene dirigeres og fordeles gjennom kanaler og perforeringer for å gi jevn varme over hele grillflaten. Grillenheten er også utstyrt med et eget lokk til brennkammeret, slik at man kan etterfylle brensel uten å måtte ta av hele modulen.
BioLite-enheten har en integrert og unik operasjonsmodul som inneholder vifter, LED-indikatorer og et innebygd batteri.
Viftene sørger for ren og effektiv forbrenning med minimal røykutvikling. De bidrar også til å øke temperaturen, noe som er spesielt nyttig ved vannkoking. De to laveste viftenivåene egner seg godt til grilling og bålkos, mens de to høyeste innstillingene gir betydelig høyere varme og forbrenningshastighet – perfekt for å koke en kanne vann raskt.
Modulen har tre LED-indikatorer:
Oransje: Viser temperaturen i brennkammeret
Blå: Viser vifteinnstilling og intensitet
Grønn: Viser batterikapasitet
Det smarte med denne løsningen er at varmen fra flammene lader batteriet mens brenneren er i bruk. Dette gjør det mulig å lade for eksempel en mobiltelefon via USB, samtidig som viftene drives av samme batteri.
Det følger også med en fleksibel LED-lampe som enkelt kobles til modulen. Denne kan brukes til å lyse opp området rundt BioLite-enheten – praktisk når man lager mat i mørket.
Test med brensel
Under testbrenningen brukte jeg brennbare pellets fra samme produsent som BioLite-enheten. Til turbruk er det imidlertid mer aktuelt å bruke naturlige materialer som kvister og kongler. Pelletspakkene inneholder også små fliser av fettholdig treverk som fungerer som opptenningshjelp.
Første test: Koking av vann
Selve brenneren var svært enkel å tenne. Det krevde minimalt med innsats – jeg førte bare en lighter mot det brennbare materialet, og etter kort tid hadde det tatt ordentlig fyr. Jeg startet viften på laveste nivå, og temperaturen begynte raskt å stige.
Deretter fylte jeg presskannen med én liter vann og plasserte den på brenneren da varmeindikatoren viste to streker. For å få opp temperaturen raskere, satte jeg viften på full styrke. Det tok da omtrent åtte minutter å koke én liter vann.
Koketiden kunne sannsynligvis vært noe kortere dersom jeg hadde latt brenneren bli enda varmere før jeg satte på kannen.
Avkjøling og totalinntrykk
Når det brennbare materialet var utbrent, brukte enheten heller ikke lang tid på å kjøle seg ned. Til slutt var det kun lett aske igjen i brennkammeret – et tydelig tegn på effektiv forbrenning.
Alt i alt var opplevelsen svært positiv. Enheten fungerte akkurat slik som annonsert: nesten ingen røyk, rask og effektiv koking, og batteriet ladet overraskende raskt. Jeg startet med to streker på batteriindikatoren, og etter bare noen minutters bruk – da enheten hadde kjølt seg ned – viste den fire streker.
Når batteriet er fulladet, skal det kunne lade en mobiltelefon fra 0 til 100 prosent. Batteriet har også en innebygd sikkerhetsfunksjon som kutter strømforsyningen ved 10 % kapasitet for å reservere nok strøm til å drive viften neste gang enheten skal brukes. Skulle du trenge mer strøm, er det bare å fyre opp igjen.
Ulemper: Pris og vekt
Det mest åpenbare minuset er prisen. 2 990 kroner er en betydelig investering, spesielt for noe man kanskje ikke kommer til å bruke veldig ofte – og som i mange tilfeller kan erstattes med en enkel og rimelig gassbrenner. Når det er sagt, får man også betydelig mer funksjonalitet enn en standard gassflamme.
Den andre ulempen er vekten. Hele settet veier cirka 2,2 kg, noe som merkes hvis man skal bære det med seg i ryggsekken. Man kan selvsagt redusere vekten ved å utelate enkelte deler, som grillmodulen, dersom man vet man ikke får bruk for den. Grillen alene veier ca. 800 gram.
For min del kommer presskannen definitivt til å bli med, siden den også fungerer som oppbevaringsbeholder for brennmodulen når alt er pakket sammen.
Kipara
Ravdu er en litt rimeligere modellserie fra Kipara. Den er likevel
svært godt utstyrt og er nok mer enn god nok til de flestes bruk.
For bloggens vedkommende er det Kipara Ravdu 235 med fast sprut-trekk som skal testes.
Ravdu
235 er basert på samme design som Kiparas Javri 235/260, men med 27 cm
tuber og 235 ytre lengde. Modellen er ikke i TPU/Nylon som de fleste
andre packrafts, men er istedet produsert i ett PVC materiale som er
utviklet spesielt for Kipara.
PVC
har tidligere ikke vært brukt da det normalt sett er tungt, stivt og
har historisk hatt stort pakkvolum. Kiparas PVC materiale er derimot
opplyst til å være halv vekt i forhold til konvensjonelle PVC
materialer, og skal man tro Kipara, så er det tilogmed sterkere enn
TPU/Nylon.
Ravdu
235 har 27 cm tubediameter noe som bør gi god stabilitet og god
oppdrift. De fleste andre packrafts på denne størrelsen har normalt sett
25 cm tuber. Raften har en lastekapasitet på 150 kg, en indre lengde på
135 og passer for personer opptil 180 cm
Vekten
er 3,4 kg, som er noe tyngre enn Char 245 modellen jeg har bestilt til
meg selv, men så er den også omtrent halv pris av Char'en.
Ravdu leveres med fast sprut-trekk og skjørt og du han dermed være trygg på at du ikke blir våt under padlingen.
Modellen leveres med følgende :
* Spruttrekk og skjørt
*Finne og ferdig montert finnefeste
*Reparasjons-kit medtube og bunnmateriale
*Pumpesekk
*Pakkpose
*Strap
*Sete på 12 cm
*Oppblåsbar rygg
*10 ytre festpunkter
*3 bærehåndtak, ett for, ett akter og ett på innsiden
Modellen koster kun NOK 4.990,-
Jeg valgte imidlertid å benytte meg av pakketilbudet Kipara tilbyr, og får da med åre og pumpe, da kommer prisen opp i NOK 5.490,-
Åren
som følger med i pakkeprisen er en 4 delt Alu Shark åre med blad i
plast, veier kun 900 gram, årelengden er 222 cm, Åren har tre
instillinger og Haifinne blad for vannavrenning.
Pumpen som medfølger er Kiparas egen "Tiny pump" som det kommer en egen test av, og sammenligning mot Flextail max pump 3.
Nå hadde jeg egentlig bestilt Kipara Ravdu 230, men grunnet forsinket levering ble jeg kontaktet av Kipara og forespurt om det var greit at de sendte meg en Ravdu 235 istedet. Dette er en helt ny modell, som er 5 cm lenger i utvendig mål enn 230.
Raften oppfattes som meget lett, på tross av at den er noe tyngre enn TPU rafter. PVC materialet kjennes tjukkere ut enn TPU materialet på min Char 245, men raften er ikke nevneverdig tyngre. Ikke er det noe å si på pakkvolumet heller. Jeg tror ikke denne er noe større enn min Char utgave i nedpakket form.
Den er jo selvklart noe mindre, og man merker at tubene er av mindre diameter, men padlemessig så tror jeg en opplever liten forskjell.
Jeg skal uttale meg av personlig preferanse her, å si at jeg liker bedre utgaven jeg har med rullbart spruttrekk. Jeg synes pvc røret som skal tres inn i trekket rundt cockpiten var kranglete å tre inn, og jeg liker personlig friheten med å kunne ha en åpen raft når jeg ønsker. Selv om kanskje det betyr en dråpe eller to mer ombord. Når det skal sies, hadde jeg padlet mye i stryk etc. så hadde nok dette faste trekket vært helt optimalt.
På bildene under ser en Ravdu 235 ved siden av Char245
Jeg skal ikke si at det ikke er forskjeller, for det er det, og Char fremstår som det beste valget fremdeles, den har betydelig mer oppdrift og lasteevne og er nok overall et bedre produkt. Men så koster den også det dobbelte, og dersom du ikke er 130 Kilo, så er nok Ravdu et helt ok valg dersom du ikke har 10.000 å bruke på packraft. Jeg vet at med bruken jeg har, hovedsaklig ordinært fiske og friluftsliv, så hadde Ravdu mer enn nok fylt kravene jeg måtte hatt.
Dersom jeg skal ytre en mening vedrørende valget mellom SurPlus Cherokeen til 3500,- og Ravduen til 5500,- så hadde jeg valgt Ravduen hver eneste dag. Kvalitetsforskjellen er bare enorm.
Og helt til slutt, kjempe oppfølging fra Kipara, til tross for forsinkede leveringer som er utenfor deres kontroll. Og det ekstra setet som manglet til min Char, ble ettersendt og mottatt noen dager etterpå når de ble gjort oppmerksom på mangelen.
Jeg vil absolutt anbefale Kipara dersom du skal ha deg en packraft.
Som friluftsentusiast leser jeg daglig både blogger, innlegg i Facebook-grupper og lignende – og jeg må innrømme at jeg tidvis blir litt frustrert. Jeg ser stadig flere som kommenterer som "Anonym", og det er også tendenser til latterliggjøring når noen deler bilder fra lokale turer i stedet for ekspedisjoner på vidda.
I Norge er vi heldige som har vakker natur overalt. Terskelen for å komme seg ut på tur bør være så lav som mulig – og for mange betyr det å holde seg lokalt. Det kan skyldes helse, jobb eller familiesituasjon. For småbarnsfamilier er det neppe realistisk å dra med barna over Hardangervidda eller på langtur gjennom en nasjonalpark. Da handler det heller om korte, lokale turer i nærmarka, for å gi barna gode naturopplevelser og lære dem hvordan man ferdes sporløst.
For et lite barn kan en halvtimes tur opp i skogen med telt, kakao på termos og kanskje en primus og pannekakerøre bli et minne for livet – noe de selv vil videreføre til sine egne barn. Turer derimot, hvor pappa tvang dem over vidda til de nesten stupte av utmattelse, vil ha motsatt effekt.
Det samme gjelder utstyrsdiskusjoner. Selv om jeg er enig i at godt og lett utstyr påvirker turopplevelsen, er det et faktum at kvalitetsutstyr ofte er dyrt og ikke passer alles lommebok. Det er trist å se hvordan enkelte blir gjort narr av på forum fordi de kjøpte et telt til 2500 kroner som veier 4,5 kilo, i stedet for en ultralett modell til 9000 kroner. Friluftsliv skal ikke være forbeholdt dem med høy inntekt. Alle må begynne et sted. Kanskje er liggeunderlaget og gassbrenneren fra Temu akkurat det som skal til for å komme i gang. Kanskje holder det fint til de første turene. Og om sekken veier to kilo for mye på en nærtur – så er ikke det noen krise. På turer i Femundsmarka eller lignende spiller selvfølgelig vekten en større rolle.
Poenget mitt er at vi som friluftsfolk må bli flinkere til å inkludere dem som ønsker å oppleve naturen – selv om det ikke skjer på vidda, og selv om de ikke har råd til det dyreste utstyret. Inkluder i stedet for å gjøre narr. Del erfaringene dine, gi råd, og oppmuntre – også når helse, økonomi eller familiesituasjon setter begrensninger.
Bruk sunn fornuft når du gir råd om turområder. Bruk vett når du anbefaler utstyr. Spør om erfaring, budsjett, hvor ofte det skal brukes og til hva. I stedet for å kommentere "Haha, lykke til med telt fra Temu", så foreslå heller et telt som passer behovet og budsjettet deres.
For mange har vektbesparelse blitt en mani – også for meg. Jeg sjekker vekta på nytt utstyr først, for jeg vet hvor mye noen kilo betyr i bratt og ulendt terreng. Men for mange er ikke dette relevant. De skal kanskje bare gå en kort tur inn i nærskogen, for å kjenne på stillheten og naturen – noe de kanskje ikke finner hjemme. Alle må starte et sted, og det viktigste vi kan gjøre er å oppmuntre folk til å dra på tur – ikke gjøre narr av dem fordi de ikke vet hvilken gassbrenner som er den letteste, og varmer opp vannet 20 sekunder raskere enn den billigste.
Vi har så mange flotte friluftsmennesker i forumene våre, med til sammen tusenvis av år med erfaring. Tenk om all denne kunnskapen kunne deles på en god måte, slik at folk føler seg velkomne i stedet for avvist når de spør. Da tror jeg mange ville hatt stor glede av det.
Kanskje kjenner du deg igjen i det jeg skriver, kanskje ikke. Uansett håper jeg dette kan være til ettertanke neste gang du ser noen be om råd. Og kanskje er det nettopp du som kan ta deg tid til å gi et skikkelig, varmt og nyttig svar.
Selv om det blåser på Haugalandet, så ble fristelsen til å teste packraftene litt for stor. Jentungen har allerede gledet seg i flere uker, men jeg har ikke vært komfortabel med å slippe henne utpå, uten at jeg har mulighet til å padle etter. Så da min Kipara Char kom i posten idag, så måtte det bli tur,
Vi pakket sekker med padleutstyr i bilen, og fant kjørte til et lokalt vann som jeg tenkte var litt skjermet for vinden. En terori som viste seg ganske raskt å være fullstendig feil, da det blåste motvind hele veien.
På tross av det ble båtene pumpet opp, rigget klar og avgårde gikk det.
Det var stor stas å endelig få padle sin egen packraft, og hun mestret det veldig greit. Sammenlignet med min Kipara, så kunne hennes absolutt trengt en styrefinne under, det hjelper voldsomt på retningsstabiliteten. Jeg tror nok jeg ender med å ettermontere en på hennes.
Jeg fikk også anledning til å teste ut RodRigen med både stangholdere og slukskrin montert på. Det funker over all forventning, stødig og ordentlig. Selv om det er en ganske dyr anordning, så tenker jeg at dette vil gi meg glede i mange år fremover. Lett å demontere, veier lite og lett å henge på sekken i demontert tilstand.
Jeg prøvde lykken, med både dorging med wobbler, og kastefiske med sluk, men fisken var lite bitevillig. Fisking var heller ikke hovedmålet med turen, det var mer å få teste ut utstyret, å la yngste arving få litt padleerfaring før vi evt. skal avgårde på tur. Jeg benyttet idag kortere stenger, med kortere skaft i stangholderene, og det laget mye mindre kluss når stengene skulle løftes ut av holderene.
Vi padlet oss rundt i vannet, slappet av litt i vikene hvor vinden ikke kom til å gjorde oss kjente med raftene.
Det er viktig at en føler seg trygg, og minstemann klarte seg bedre enn jeg hadde trodd i motvinden. Moro var det også ifølge henne. Packrafting er supert både for voksne å barn, og en fin måte å aktivisere barna på, og i tillegg skape mestringsfølelse.
Vi padlet oss etterhvert mot en liten kanal som gå imellom dette vannet, og et mye større et. Men fant raskt ut at vi kunne snu å padle tilbake, da det både var bølger og atskillig mer vind i det store vannet.
Vel tilbake i det minste vannet, gav vi kastefiske noen forsøk til, vi så nok vak helt inne ved land et par plasser, men fisken var ikke bitevillig i det hele tatt. Vi bestemte oss for å avslutte prøveturen å dra til land. Sammenpakningen går ganske raskt. Spesielt ved bruk av elektrisk pumpe for å å tømme raftene fullstendig for luft.
Til slutt noen ord om Kipara Char'en. Jeg føler jeg har truffet blink både når det gjelder størrelse og valg av packraft. Jeg må nok si at jeg trives best med trekket rullet til siden, og om det drypper litt, så går det helt fint. Char er betydelig mer redningstabil og balansert å padle enn SurPlus Cherokeen. Den har en lengre bakdel som fører til mer oppdrift bak, og dette hjalp også endel på avdriften en opplever i den andre. Setet er av en annen klasse, både hva gjelder innfesting komfort og høyde, en sitter både høyere og mer komfortabelt i Char'en. Åren som fulgte med i pakken er ok, men det er litt klønete når det gjelder justering, og her må en ha skrujern med dersom en ønsker å beholde årta i 4 deler. Jeg tenker denne åra blir erstattet av noe annet etterhvert.
Kipara
Char er en av toppmodellene til Kipara. Dette er packraften du har sett
i Lars Monsens tv program på NRK, og er utviklet i samarbeid med ham.
Det kan nevnes at Char modellen ble best i test hos Anbefaler.com i 2023
og i Jakt&Fiske i 2022.
Char
kommer i flere utgaver og lengder. 235, 245, 265, 285 (dog edition),
312 (dog edition) og 310 XXL. 245 modellen kommer også i Kevlar edition
for de som har behov for noe som tåler litt ekstra, den er da priset
endel høyere grunnet de dyre materialene.
For denne testen blir det imidlertid Char 245 Medium Ultralight med rullbart sprut-trekk som testes.
Kipara
char er produsert av Nylon 66 materiale, med urethan-lag. Dette er det
fortrukne materialet på markedet, både når det gjelder styrke,
holdbarhet, vekt og pakkvolum. Det er viktig å notere at Kipara leverer
alle sine modeller med doble sveisede sømmer. Dette har stor betydning
for levetiden på din packraft, å unngår sprekkdannelser og lekkasjer.
Char
modellen har tuber med 30 cm diameter, noe som er litt større enn de
fleste packrafter. Selvfølgelig øker dette vekten noe, men det gir deg
imidlertid større oppdrift, mer stabilitet og høyere lastekapasitet.
Likevel veier modellen ikke mer enn 3,2 kg med sprut-trekk. som må en
legge på litt for sete/rygg/årer/pumpe m.m
Modellen
leveres både med fast trekk og "roll to the side" trekk. Undertegnede
blogger kommer imidlertid fra sit-on-top kajakk, og ønsker friheten med å
kunne rulle av trekket på fine dager, og heller benytte en skallbukse
til å ta av for vannet som følger med åren under padling
Ovenfor
ser en forskjellen mellom de to sprut-trekk variantene. Med fast trekk
blir raften helt tett, mens en med det rullbare trekket nok kan forvente
noe vanninntrengning, spesielt om man padler i stryk.
Kipara
char 245 har hele 10 festepunkter på utsiden, noe som gjør pakking av
bagasje, eller påmontering av utstyr svært enkelt. den er også utstyrt
med bærehåndtak både for og akter, samt ett på innsiden.
Dersom
en ønsker Tizip må en opp i modellen over, Char 265. Tizip muliggjør
lagring inne i packraften gjennom en vanntett/lufttett glidelås. Vær
oppmerksom på at dersom du velger en modell med Tizip, at dette krever
ekstra vedlikehold og smøring for at glidelåsen skal holde seg tett. Jeg
valgte personlig en modell uten for å slippe ett potensielt framtidig
problem. Men det skal likevel sies at konseptet med å kunne lagre ting
inni tubene er ganske smart.
Hvilken
størrelse packraft en skal velge kommer egentlig litt an på bruken, men
også selvfølgelig kroppslengde. Jeg er ikke veldig høy og kunne sikkert
klart meg med en 235, men valgte likevel 245 som et kompromiss for å få
noe høyere bæreevne/lastekapasitet. Lastekapasiteten på 245 modellen er
hele 225 kg, har en indre lengde på 130cm, og passer for personer
opptil 185 cm.
Modellen leveres med følgende utstyr
*Spruttrekk
*Finne og ferdig montert finnefeste
* Reparasjons-kit med tube og bunnmateriale
*Pumpesekk
*Pakkpose
*Strap
*To seter, ett på 12 cm, og ett på 20 cm
*Oppblåsbar rygg
*10 ytre festepunkter
*3 bærehåndtak, ett for, ett akter og ett på innsiden.
Pris lurer du kanskje på ? NOK 8.990,-
Jeg bestilte pakketilbudet, som inkluderer åre og pumpe i prisenog pakkeprisen kom da opp i NOK 9.490,-
Åren
som medfølger da er en 4-delt polykarbonat / Glassfiber åre med
trinnløs lengde på 220-230 cm og med mulighet for justering av vinkel.
Åren veier 1150 gram, så får vi se da om den oppleves tung eller ikke.
Når det er sagt, tilbys det fullkarbon alternativer, men de er kun et
par hekto lettere, og koster mange ganger prisen
Pumpen
som medfølger er Kiparas egen "Tiny pump", jeg kommer til å lage en
egen test av denne pumpen, og sammenligne den med Flextail pumpen jeg i
tillegg har kjøpt. Pumpen blåser raskt opp raften, og lager også mindre lyd enn Flextailen, selv om den kanskje er noe tregere, virker denne pumpen mer enn god nok til bruken.
Helhetsintrykket er veldig bra. Da jeg bestilte packraften den 30.04.25 sto det at denne var på lager. Det var mye det som var grunnen til at jeg landet på denne modellen. Det viste seg imidlertid etter en kjapp telefonsamtale med Kipara at dette ikke var tilfelle, og at den skulle ankomme lager tidlig i Mai, dette ble også da endret på websiden. Vi var jo på tidspunktet i samtalen allerede tidlig i Mai, og etter noen dager ble websiden på nytt endret til "Ankommer lager 30.05". Jeg slo meg til ro med at raften da antakeligvis ikke ankommer før tidlig Juni, men den 27. Mai ble jeg kontaktet av Kipara, hvor de opplyser at den gule utgaven jeg bestilte ikke kommer på lager før i midten på Juni, og om jeg heller ønsker en i Army Green siden denne er på lager. Veldig flott oppfølging av Kipara for en utålmodig sjel. Raften ankom dagen etter.
I forhold til spesifikasjonen der det står at det skal medfølge 2 seter, så fulgte det ihvertfall til min, kun ett sete. Når det er sagt, er setet prima, med en veldig enkel og god festeanordning.
Jeg er overrasket hvor lite pakkvolumet var, og hvor godt en kjenner vektforskjellen sammenlignet med Surplus packraften. Det er ingen tvil om hvilken jeg ville hatt i sekken over vidda. Jeg er nå spent på hvordan Ravdu 230'en jeg har bestilt til guttungen virker i forhold. Den er jo bortimot halv pris av Char 245.
Under finner du unboxing video, der en ser hva som følger i forsendelsen.
Håper dere drar nytte av reviewet, ettersom det er litt av en jungel med forskjellige merker og produsenter. Det som imidlertid står klart for meg, er at Kipara er et solid valg når det gjelder kvalitet.
