Som friluftsentusiast leser jeg daglig både blogger, innlegg i Facebook-grupper og lignende – og jeg må innrømme at jeg tidvis blir litt frustrert. Jeg ser stadig flere som kommenterer som "Anonym", og det er også tendenser til latterliggjøring når noen deler bilder fra lokale turer i stedet for ekspedisjoner på vidda.
I Norge er vi heldige som har vakker natur overalt. Terskelen for å komme seg ut på tur bør være så lav som mulig – og for mange betyr det å holde seg lokalt. Det kan skyldes helse, jobb eller familiesituasjon. For småbarnsfamilier er det neppe realistisk å dra med barna over Hardangervidda eller på langtur gjennom en nasjonalpark. Da handler det heller om korte, lokale turer i nærmarka, for å gi barna gode naturopplevelser og lære dem hvordan man ferdes sporløst.
For et lite barn kan en halvtimes tur opp i skogen med telt, kakao på termos og kanskje en primus og pannekakerøre bli et minne for livet – noe de selv vil videreføre til sine egne barn. Turer derimot, hvor pappa tvang dem over vidda til de nesten stupte av utmattelse, vil ha motsatt effekt.
Det samme gjelder utstyrsdiskusjoner. Selv om jeg er enig i at godt og lett utstyr påvirker turopplevelsen, er det et faktum at kvalitetsutstyr ofte er dyrt og ikke passer alles lommebok. Det er trist å se hvordan enkelte blir gjort narr av på forum fordi de kjøpte et telt til 2500 kroner som veier 4,5 kilo, i stedet for en ultralett modell til 9000 kroner. Friluftsliv skal ikke være forbeholdt dem med høy inntekt. Alle må begynne et sted. Kanskje er liggeunderlaget og gassbrenneren fra Temu akkurat det som skal til for å komme i gang. Kanskje holder det fint til de første turene. Og om sekken veier to kilo for mye på en nærtur – så er ikke det noen krise. På turer i Femundsmarka eller lignende spiller selvfølgelig vekten en større rolle.
Poenget mitt er at vi som friluftsfolk må bli flinkere til å inkludere dem som ønsker å oppleve naturen – selv om det ikke skjer på vidda, og selv om de ikke har råd til det dyreste utstyret. Inkluder i stedet for å gjøre narr. Del erfaringene dine, gi råd, og oppmuntre – også når helse, økonomi eller familiesituasjon setter begrensninger.
Bruk sunn fornuft når du gir råd om turområder. Bruk vett når du anbefaler utstyr. Spør om erfaring, budsjett, hvor ofte det skal brukes og til hva. I stedet for å kommentere "Haha, lykke til med telt fra Temu", så foreslå heller et telt som passer behovet og budsjettet deres.
For mange har vektbesparelse blitt en mani – også for meg. Jeg sjekker vekta på nytt utstyr først, for jeg vet hvor mye noen kilo betyr i bratt og ulendt terreng. Men for mange er ikke dette relevant. De skal kanskje bare gå en kort tur inn i nærskogen, for å kjenne på stillheten og naturen – noe de kanskje ikke finner hjemme. Alle må starte et sted, og det viktigste vi kan gjøre er å oppmuntre folk til å dra på tur – ikke gjøre narr av dem fordi de ikke vet hvilken gassbrenner som er den letteste, og varmer opp vannet 20 sekunder raskere enn den billigste.
Vi har så mange flotte friluftsmennesker i forumene våre, med til sammen tusenvis av år med erfaring. Tenk om all denne kunnskapen kunne deles på en god måte, slik at folk føler seg velkomne i stedet for avvist når de spør. Da tror jeg mange ville hatt stor glede av det.
Kanskje kjenner du deg igjen i det jeg skriver, kanskje ikke. Uansett håper jeg dette kan være til ettertanke neste gang du ser noen be om råd. Og kanskje er det nettopp du som kan ta deg tid til å gi et skikkelig, varmt og nyttig svar.
Viktige refleksjoner! Vil legge til - og kanskje oppfordre til - å se seg om på bruktmarkedet før en går løs på Temu eller tilsvarende. Både i et miljøetisk perspektiv, men også mtp kvalitet og brukervennlighet. Heller 10 år gammelt prima utstyr med «fjorårets» farge, enn flett ny dings fra Zhen Siong, laminert i et rikholdig utvalg av miljøgifter og tvilsom materialkvalitet. Men det er her ansvaret hos mer erfarne fjellfolk kommer inn som veiledere, som du så riktig peker på. «Godt nok» - holder for alle. Gramjegere er forbi «godt nok», og og min påstand er at jakta og anskaffelsen av utstyret nesten(!) veier like tungt som den faktiske bruken av det.. Jeg er en av dem selv fra tid til annen. Samtidig er dårlig og uhensiktsmessig utstyr fort en motivasjonskiller av dimensjoner. Mitt råd til de som spør: Lån eller lei noe etter tips og råd fra noen med litt erfaring.. og når anskaffelsen står for tur: Buy once - cry once. Det er lite som er så dyrt som å kjøpe noe dårlig, og så måtte kjøpe noe godt nok i tillegg - etterpå :)
SvarSlettJeg er veldig enig i det du skriver, og det er plenty med utstyr på bruktmarkedet av folk som har testet ut friluftslivet og funnet ut at dette ikke var noe for dem. Poenget var at folk som aktivt driver med dette, må prøve å veilede istedet for å latterligjøre de som ikke har like lag erfaring. Og selv om jeg er veldig enig i det du skriver om at dårlig utstyr kan være demotiverende, så tenker jeg at det kommer litt an på hvilket utstyr det er. Tett telt, komfortabelt liggeunderlag, og varm nok sovepose så kommer en langt. så får en heller kanskje tåle at gassbrenneren en har ikke fungerer i 40 minusgrader, eller at det tar 20 sek lenger å varme opp en liter vann enn den beste brenneren på markedet. Bruk ressurser og penger på det som er viktig, så kan det kanskje være "godt nok" med mindre eksklusivt utstyr på resten. Hvertfall til en kommer ordentlig igang, og finner ut av ting.
SvarSlett100% enig
Slett