Selv om det blåser på Haugalandet, så ble fristelsen til å teste packraftene litt for stor. Jentungen har allerede gledet seg i flere uker, men jeg har ikke vært komfortabel med å slippe henne utpå, uten at jeg har mulighet til å padle etter. Så da min Kipara Char kom i posten idag, så måtte det bli tur,
Vi pakket sekker med padleutstyr i bilen, og fant kjørte til et lokalt vann som jeg tenkte var litt skjermet for vinden. En terori som viste seg ganske raskt å være fullstendig feil, da det blåste motvind hele veien.
På tross av det ble båtene pumpet opp, rigget klar og avgårde gikk det.
Det var stor stas å endelig få padle sin egen packraft, og hun mestret det veldig greit. Sammenlignet med min Kipara, så kunne hennes absolutt trengt en styrefinne under, det hjelper voldsomt på retningsstabiliteten. Jeg tror nok jeg ender med å ettermontere en på hennes.
Jeg fikk også anledning til å teste ut RodRigen med både stangholdere og slukskrin montert på. Det funker over all forventning, stødig og ordentlig. Selv om det er en ganske dyr anordning, så tenker jeg at dette vil gi meg glede i mange år fremover. Lett å demontere, veier lite og lett å henge på sekken i demontert tilstand.
Jeg prøvde lykken, med både dorging med wobbler, og kastefiske med sluk, men fisken var lite bitevillig. Fisking var heller ikke hovedmålet med turen, det var mer å få teste ut utstyret, å la yngste arving få litt padleerfaring før vi evt. skal avgårde på tur. Jeg benyttet idag kortere stenger, med kortere skaft i stangholderene, og det laget mye mindre kluss når stengene skulle løftes ut av holderene.
Vi padlet oss rundt i vannet, slappet av litt i vikene hvor vinden ikke kom til å gjorde oss kjente med raftene.
Det er viktig at en føler seg trygg, og minstemann klarte seg bedre enn jeg hadde trodd i motvinden. Moro var det også ifølge henne. Packrafting er supert både for voksne å barn, og en fin måte å aktivisere barna på, og i tillegg skape mestringsfølelse.
Vi padlet oss etterhvert mot en liten kanal som gå imellom dette vannet, og et mye større et. Men fant raskt ut at vi kunne snu å padle tilbake, da det både var bølger og atskillig mer vind i det store vannet.
Vel tilbake i det minste vannet, gav vi kastefiske noen forsøk til, vi så nok vak helt inne ved land et par plasser, men fisken var ikke bitevillig i det hele tatt. Vi bestemte oss for å avslutte prøveturen å dra til land. Sammenpakningen går ganske raskt. Spesielt ved bruk av elektrisk pumpe for å å tømme raftene fullstendig for luft.
Til slutt noen ord om Kipara Char'en. Jeg føler jeg har truffet blink både når det gjelder størrelse og valg av packraft. Jeg må nok si at jeg trives best med trekket rullet til siden, og om det drypper litt, så går det helt fint. Char er betydelig mer redningstabil og balansert å padle enn SurPlus Cherokeen. Den har en lengre bakdel som fører til mer oppdrift bak, og dette hjalp også endel på avdriften en opplever i den andre. Setet er av en annen klasse, både hva gjelder innfesting komfort og høyde, en sitter både høyere og mer komfortabelt i Char'en. Åren som fulgte med i pakken er ok, men det er litt klønete når det gjelder justering, og her må en ha skrujern med dersom en ønsker å beholde årta i 4 deler. Jeg tenker denne åra blir erstattet av noe annet etterhvert.
De siste dagene på Haugalandet har vært preget av fint vær, men en god del vind. Det var ikke før idag at jeg følte forholdene var ideelle for å ta en padletest på SurPlus packraften. Selv om min datter sikkert hadde hatt lyst å være med på jomfruturen, så ble det tatt en sjefsavgjørelse på å stikke ut en kjapp tur for å teste.
Jeg plukket meg ut et lite lokalt vann jeg ikke har padlet i før, da dette har vært litt for utilgjengelig for fiske-kajakken jeg tidligere benyttet meg av.
I stranda der jeg skulle pumpe opp raften var det høyt traffikkert av rumpetroll som svømte rundt.
Testen skulle egentlig også inneholde en test av FlexTail Max Pump 3, men ting går ikke alltid som planlagt, og i et øyeblikks uoppmerksomhet, hoppet pumpa av ventilen på packraften, og trilla stille og rolig ned på berget og ned i vannet. Den gikk i ca 30 sec etter jeg hadde fått den opp, men så var det god natt.
Raften ble derfor blåst opp med medfølgende pumpesekk. Dette tar 5 minutter ekstra, men er relativt enkelt. Sekken veier også veldig lite for de som tenker på vekt.
Stanga ble montert, men da jeg skulle montere snella, gikk det opp for meg at denne fremdeles lå i bilen, og det ble derfor en kjapp joggetur ekstra tilbake for å hente den.
Vel tilbake i vannkanten ble stanga påmontert både snelle, og en liten Abu wobbler som jeg har fått mye fisk på tidligere.
RodRig stangholder systemet ble rigget på, med fangstpose fra RailBlaza og så var det klart for test.
Å sette seg gikk veldig fint, og den var stabil fin å sette seg oppi.
Første inntrykket er ganske solid. Båten er veldig stabil, og virker å ha god oppdrift. Forskjellen fra kajakk til packraft er imidlertid stor med tanke på retnings-stabilitet, og sig. Så snart en slutter å padle stopper raften opp, og uten finne under, så spinner en rundt prisgitt trekken/vinden. Den er imidlertid svært lettpadlet.
Jeg valgte å ha sprut-trekket av. Jeg er vant til sit-on-top fiskekajakk, og er ikke ukjent med åredrypp, men det har aldri plagd meg nevneverdig om det drypper litt på lårene mens en padler. Jeg liker derimot friheten med å kunne ha raften åpen, og jeg er dermed ganske sikker på at jeg tok rett valg når det gjelder min bestilling på Kipara Char 245 med roll to the side trekk istedet for det faste.
Vannet var ganske blikkstilt ved ankomst, men etter kun et par minutter utpå, ante jeg tendenser til trekken å vinden vi har hatt de siste dagene.
Da jeg så vidt hadde fått sluppet uti snøret bet det på ganske umiddelbart. Jeg fikk sveiva den inn, men så rutlete som jeg er, lå håven hjemme, jeg fikk imidlertid løfta den ombord før den sprellet av kroken. Fin og sprek aure i godt hold på kanskje 350 gram..ish...
Jeg padla meg rundt litt, og fant snart ut at vannet jeg hadde valgt ut ikke var særlig egnet for padling. Jeg har vært å fiska i ene enden av vannet før, og det viste seg at den enden jeg har fisket i var den "rette" enden, for resten av vannet var ekstremt grunt og fullt av plantevekster. på kroken fikk jeg både Ibsens bærplukker å andre buksevester, og tolmodigheten når ikke langt når en må plukke dritt av kroken hele tida, fisk blir det heller ikke med en haug med gress på kroken.
Jeg padla meg en liten runde å bare nøt været, og naturen. Virkelig flott.
Etter en liten runde i vannet, bestemte jeg meg for å prøve litt sluk og kaste fiske. Jeg padla meg litt oppover mot den dypere enden igjen, og etter bare to kast satt det fisk på igjen. En litt mindre aure denne gangen, men likevel fin pannefisk. Den gikk oppi RailBlaza posen sammen med slektningen.
Sluken den tok på er en Pilgrim 10g Kobber/Rød.
Dette har lenge vært favorittsluken min, og den sluken jeg har fanget desidert mest fisk på de siste årene. Det er jo en sildesluk som minner om møresild, men jeg mistenker at fordi den bruker to split ringer på krokinnfestingen så får den en litt annen gange i vannet... det er ihvertfall teorien.
Noen forsøk til ble det, og flere kjenninger med fisk, men de var visstnok mindre entusiastiske til å teste ut packraften enn meg og de to slektningene i RailBlaza posen, og slapp sluken på vei innover.
Jeg padlet meg rundt en liten runde, men vinden var i ferd med å ta seg litt opp, så jeg bestemte meg for å padle oppover hvor jeg "sjøsatte", for å pakke sammen.
Å komme seg ut av raften var nok noe mindre grasiøst enn å komme seg oppi, men det gikk da det også. Med litt trening så går det nok bedre etter hvert.
Vel på land ble fisken presentert og fotografert ved siden av favorittstanga mi, en Fenwick AETOS 804 2/12 Spin på 8 fot og kastevekt på 2-12 gram. Snella er en Shimano Stradic 1000.
Å pakke sammen var gjort på et par minutter, Som du ser av bildet under, så er den ganske stor i pakkvolum når den er brettet sammen, og det finnes nok modeller som er betydelig mindre enn dette. Men alt i alt en grei raft til en veldig lav pris, og super til barn som har lyst å lære seg å padle. Jeg er sikker på at datteren min får mye glede av denne.
Da
jentungen som kun er med på tur sporadisk ikke ville bli utelatt da jeg
og guttungen har bestilt packrafts, måtte vi finne et alternativ til
henne også. Jeg vurderte å bestille en Kipara Ravdu 230 til henne også,
men så dukket det opp en annen mulighet fra Kajakk & Fritid.
Modellen som var på kampanje heter SurPlus Cherokee Whitewater 235.
Jeg
har noen bekjente som jeg vet handlet denne modellen inn for en tid
tilbake, og en kjapp sjekk viste at de hadde ingenting negativt å si om
denne.
Modellen
er produsert i 420D TPU nylon i tubene, med 840D TPU nylon i bunnen. De
opplyser at sømmene er forsterket. Jeg er noe usikker på hva forsterket
innebærer, men jeg regner med det betyr doble sveisede sømmer. Tubene
har 29 cm diameter, noe som burde sørge for veldig god oppdrift og
stabilitet.
Surplus
modellen har spruttrekk som kan rulles til siden6, ytre festepunkter.
Lastekapasiteten er oppgitt til å være 150 kg. Indre lengde er 140 cm og
modellen passer dermed for personer opptil 185 cm. Vekten er 4,5 kg,
som er noe tungt sammenlignet med lignende rafts, men det er et utrykk
som heter "beggars can't be choosers", og for prisen så er det mye båt
for pengene.
Modellen leveres i blå, grønn, gul, orange og rød. Min yngste arving valgte rød.
Sammenliknet
med Kipara raftene er det åpenbart at dette er en budsjett raft, det er
ingen bærehåndtak fremme eller bak, noe som vanskeliggjør å løfte
raften utav vannet på litt kronglete steder.
Mangel på ytre festepunkter trekker også ned, da den sammenlignet med Kiparas modeller har hele 4 festepunkter mindre.
Når
det er sagt, så koster også denne packraften svært lite, og er et
veldig godt alternativ dersom en leter etter noe som er litt mer
overkommelig prismessig.
I pakken medfølger :
*Sete
*Ryggstøtte
*Pumpesekk
*Åre
*Reparasjons-kit (uten lim)
*Avtakbart spruttrekk
Nå ble denne kjøpt på kampanjetilbud, til en pris av kun NOK 3.490,- og ordinær pris er opptitt til 6.990,-
Raften blir heller ikke levert med finne under, slik at den vil være mindre retningsstabil under padling. Dette kan jo monteres på i etterkant med riktig verktøy selvfølgelig.
Nå
skal jeg være helt ærlig på at jeg hadde nok aldri kjøpt denne raften
dersom den hadde vært til ordinær pris, da jeg synes den er tung,
sparsommelig utstyrt, og virker generelt "billig" på mange måter
sammenlignet med andre rafts på markedet. Men til 3.490,- så er dette
god verdi for pengene, spesielt siden det også medfølger åre.
Vi
mottok mail om at ordren var sendt ut morgenen etter bestillingen var
gjennomført, så det skal ikke klages på service fra leverandøren. Jeg
har da også tidligere handlet fra Kajakk & Fritid, og har så langt
absolutt ingenting å klage på.
Under finner du videoen av unboxingen, og der jeg blåser den opp for første gang.
Første
intrykket er at den er ganske solid. det som følger med av utstyr er
bæresekk, pumpesekk, reparasjons-sett, padleåe, sete og ryggstøtte.
Totalt sett en følelse av mye for pengene. Det som kan nevnes, er at
denne modellen LETT vinner pris for dårligste sete-innfestings patent.
