Viser innlegg med etiketten ferskvannsfiske. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ferskvannsfiske. Vis alle innlegg

mandag 8. juni 2026

3 GAMLE GUBBER MED PACKRAFT PÅ TUR I STORAVATNET / LUTSIVASSDRAGET / STRAUMANE I HOMMERSÅK

Det er en stund siden sist innlegg, det har vært et travelt halvår med lite tur, padling og fisking.

Men endelig bød kjangsen seg, og jeg, sammen med noen kamerater planla en tur opp i etnefjellene med packraft.

Vi satte av helgen og fulgte spent med på værmeldingne. Det så imidlertid ikke ut som om været ville spille på lag, og det var meldt heftig regn. Vi bestemte oss derfor å komme opp med et par alternativer i tilfelle værgudene ikke var med oss.

Vi ventet helt til onsdagen før vi tok valget, og vi bestemte oss for å booke en hytte i Hommersåk gjennom airbnb. Hytta ligger på en gård, og det var en 5 minutters gåtur fra gårdstunet til hytta. Selve hytta er en liten koselig hytte som ligger idyllisk til et lite tjern. Vi hadde lov å fiske i vannet, og så på dette som en kveldsaktivitet når vi ikke var ute å padlet. Fredagen kom, vi pakket med oss alt vi trengte og kjørte sørover, et par stopp underveis for å handle litt proviant og drikkevarer, samt få oss noe å spise på veien.

Hytta var lett å finne, vertene var gjestfrie, hytta luktet reint å fint, og utsikten var helt upåklagelig. Fredelig og fint, akkurat slik vi ønsket.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hytta finner du her, dersom du skulle være interessert : https://www.airbnb.no/rooms/49857126?guests=1&adults=1&s=67&unique_share_id=2d4d9237-97e4-47a2-8782-c574afaebb7f Hytte i naturlige omgivelser ved vannkanten , Den kan varmt anbefales.

 https://www.airbnb.no/rooms/49857126?guests=1&adults=1&s=67&unique_share_id=2d4d9237-97e4-47a2-8782-c574afaebb7f

Vi fikk testet fisket i vannet, og det var egentlig litt som forventet, bare småørret, men helt greit som en sideaktivitet mens vi slappet av på fredagen. Vi hadde ingen aktiviteter planlagt på kvelden, så det dreide seg stort sett om mat, litt gode drikkevarer og litt fiskeaktivitet.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi kom oss vel til køys rundt 00:30 og sovna ganske raskt.

Lørdags morgen var vi oppe rundt 09:00, vi hadde alle et rimelig avslappet forhold til timeplan, så vi lagde oss litt god frokost med egg, bacon og bønner og litt god kaffe. deretter ble det litt morgenstell, og testing av utedusjen som var på hytta. Deilig å leve litt primitivt og vi måtte koke opp vann til dusjen da hytta var uten strøm og vann. Den hadde solcellepanel slik at vi fikk ladet telefoner, og den hadde både gasskomfyr og kjøleskap.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter alt morgenstell og en rimelig avslappet formiddag, pakket vi ned det vi trengte, labba opp til bilen og kjørte ned mot Storavatnet. Vi hadde sett oss litt om på fredagen når vi ankom, men var usikre på hvor vi kunne sette ut raftene. Alle stedet med tilkomst til vannet virket til å ha skilter som sa "privat grunn", "privat eiendom" eller "privat vei". Selv om jeg skjønner behovet for å redusere trafikk på eiendommene så virket dette litt i overkant, og nesten litt fiendtlig. Vi bestemte oss derfor for å spørre før vi tok oss til rette. Vi fikk praiet en av hytte eierene og spurt om lov til å sette ut raftene. Inntrykket vi hadde fått viste seg å være fullstendig galt, og vi ble hilset av en veldig hyggelig kar som sa det var bare å ta oss ut.

Vi pakket ut av bilen, bar utstyret ned på stranden og fikk rigget oss til.

Vi var litt spente på den ene av oss som nettopp hadde kjøpt Kipara Ravdu dog edition. Vel, det vil si.. vi var ikke så spent på raften, men mer på hvordan hunden ville oppføre seg og takle rafting livet.

Vi satte utpå, og det første 20 minuttene gikk det litt sakte, med en hund som måtte tilpasse seg uvante omgivelser. Men etterhvert gikk det seg til. 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kipara dog edition er genialt for de som skal ha hund med seg på tur. Her får hunden et eget kammer foran, som er adskilt fra padleren som kan sitte tørt og god med spruttrekk på. Hundens plass er utstyrt med egen komfortabel pute som også isolerer mot den kalde bunnen. Skulle en være uheldig å få vann over baugen, så dreneres dette ut gjennom en selvdrenerende bunn.

Sjekk ut https://kiparapackraft.com/no/ for mer info  

Storavatnet henger isammen med flere andre vann, deriblant Lutsi, Forenesvatnet etc. tilsammen er dette veldig stort, og vi hadde i forkant sett for oss å utforske den ene enden. Info om området kan finnes her : https://www.sandnes.kommune.no/globalassets/kulturfritid/friluftsliv/aktivitet-i-friluft/padlekart.pdf

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fisket var litt så som så, vi hadde noen napp, men ikke det store resultatet. En av oss klarte å få opp en pinne på rundt 350 gram, og undertegnede hadde en med grei størrelse på kroken som ikke ville helt opp.

Men i det store hele, så dreier disse turene seg ikke om fangst. Fiske er gøy, og det er en eksta bonus om fisken sitter, men opplevelsen,freden og kosen er det som står i høysetet når vi reiser på tur.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi padlet et godt stykke rundt holmer og endte til slutt opp med å raste på en holme i vannet. Vi fikk laget litt kaffe, og en av turkameratene laget kyllingsuppe med foccacia brød. Det var tydelig at dette er et populært område for padling og fisking, for vi observerte flere andre med både packrafts og kajakk i området. 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter rasten padlet vi oss over til andre siden av vannet og begynnte på turen tilbake, her hadde vi et kjapt stopp på en holme hvor vi så tre geiter. disse var så tamme at de kom helt ned til vannkanten for å hilse på. veldig søte dyr.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Siden det fremdeles var relativt tidlig på ettermiddagen, så bestemte vi oss for å padle mot et sted som heter straumane. Dette er et kanal/elve system som kobler enda flere vann inn til Lutsivassdraget. Vi kom frem til reguleringsterskelen, en av turkameratene mente at det kunne lett raftes ned, mens undertegnede var mer skeptisk ettersom det sto noen stygge armeringsjern i stryket.

vi bestemte oss for å sjekke dette nærmere ut dagen etter.

turen gikk så tilbake til land, hvor vi fikk pakket sammen utstyret og kommet oss tilbake på hytta.

vel tilbake ble det en god ytrefilet middag på grillen, og mye god drikke til. vi støtte også på en ev vertene på vei ned til hytta og kan tipset om at det lå garn under hytta dersom vi hadde lyst å prøve lykken, så vi satte ut garnet på kvelden for å se om dette bringte lykke. 

Siden undertegnede lå litt under når det gjaldt antall fisk, så ble det utrykkt klart at fisken som evt. gikk i garnet skulle telle på mitt antall, det ble motvillig nikket samtykkende...under tvil.

kvelden gikk med på å diskutere å løse verdensproblemer, samt å lese litt om straumane å vassdraget for å planlegge søndagsturen.vi besluttet å dra til terskelen igjen morgenen etter, å vurdere som vi skulle prøve, eller bære raftene forbi stryket. 

 

 Denne kvelden ble lang, og jeg tror ingen av oss var i seng for rundt 03:00.

Søndags morgen, var alle litt trøtte, og vi var ikke akkurat tidlig oppe, men da hytta skulle sjekkes ut av kl 12:00, så var det bare å komme seg igang. vi fikk i oss litt frokost, pakket utstyret, og rengjorde hytta etter beskrivelsene verten hadde gitt oss. da vi var ferdige gikk vi ut å trekte garnet vi hadde satt kvelden før. 4 små aurepinner på rundt 150-200 gram var hele stasen. Jeg lå da ganske godt an i antall, men det ble bemerket at andre hadde fått større fisk....men som vi alle vet.. det er ikke størrelsen det kommer an på.

Vel pakket og klar labbet vi opp til bilen og fikk pakket om til dagens tur. Vi var så fornøyde at vi bestemte oss for å sette igjen 3 flasker vin til verten. (vi hadde diskutert omhyggelig kvelden før, og syntes svært synd på verten som måtte tømme utedoen på hytta) vi syntes hun fortjente hver eneste dråpe vi satte igjen. 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nede ved vannet blåste vi opp raftene og gjorde oss klar. Vi hadde bestemt oss for at det ble ren padletur denne dagen, og siden vi måtte bære raftene et godt stykke når vi var ferdige hadde vi bestemt oss for at fiskeutstyr og annet turutstyr fikk forbli i bilen.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi padlet oss bort til nivåterskelen og stryket, gikk på land for å vurdere om det lot seg gjøre. vi ble enige om at styket sannsynligvis var greit nok, men på grunn av armeringsjerna som sto i stryket bestemte jeg og en til oss for å bære forbi, mens tredjemann var fast bestemt på å forsere stryket. vi tilbød oss å filme å passe hunden imellomtiden.

Det viste seg at å padle ned ikke var et problem i det hele tatt. 

 

Vi fortsatte turen innover i straumane inn til Imsvatnet /Liavatnet. vi visste at det går elv helt ned til sjøen ved ims, men vi hadde ikke kjennskap til elva og bestemte oss for å padle i den retning for å se.

Når vi kom til endes av vannet dro vi opp raftene og tråkket nedover langs elva, den så ganske stri og smal  ut, men ikke uoverkommelig. Et stykkenedover i elva var det imidlertid en støpt terskel som gikk flere meter rett ned, og med ganske stri elv, og manglende bra sted å stoppe langs bredden for å bære forbi, så bestemte vi oss for å la den planen ligge og padle tilbake. 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi padlet oss tilbake til motsatt ende, dro raftene opp, pakket dem på sekker, og vandret tilbake til hovedveien, der en av oss gikk for å hente bilen.



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helgens padlerute vist i rødt for lørdagen, og gult for søndagen


 

 

 

 

 

 

 

 

Så var helga over og vi vendte nesen nordover igjen til kjente trakter. Med gode opplevelser masse inntrykk og lysten på flere eventyr i nær framtid. jeg tror alle var enige at helga ble fryktelig kort, og at vi godt kunne tenkt oss noen dager til.

Takk for turen, vi ser frem til neste. 

 

 

torsdag 15. mai 2025

PADLETEST OG FISKETUR SURPLUS CHEROKEE WHITEWATER 235 PACKRAFT

 

De siste dagene på Haugalandet har vært preget av fint vær, men en god del vind. Det var ikke før idag at jeg følte forholdene var ideelle for å ta en padletest på SurPlus packraften. Selv om min datter sikkert hadde hatt lyst å være med på jomfruturen, så ble det tatt en sjefsavgjørelse på å stikke ut en kjapp tur for å teste.

Jeg plukket meg ut et lite lokalt vann jeg ikke har padlet i før, da dette har vært litt for utilgjengelig for fiske-kajakken jeg tidligere benyttet meg av. 

I stranda der jeg skulle pumpe opp raften var det høyt traffikkert av rumpetroll som svømte rundt.

 

Testen skulle egentlig også inneholde en test av FlexTail Max Pump 3, men ting går ikke alltid som planlagt, og i et øyeblikks uoppmerksomhet, hoppet pumpa av ventilen på packraften, og trilla stille og rolig ned på berget og ned i vannet. Den gikk i ca 30 sec etter jeg hadde fått den opp, men så var det god natt.

Raften ble derfor blåst opp med medfølgende pumpesekk. Dette tar 5 minutter ekstra, men er relativt enkelt. Sekken veier også veldig lite for de som tenker på vekt. 

Stanga ble montert, men da jeg skulle montere snella, gikk det opp for meg at denne fremdeles lå i bilen, og det ble derfor en kjapp joggetur ekstra tilbake for å hente den.

Vel tilbake i vannkanten ble stanga påmontert både snelle, og en liten Abu wobbler som jeg har fått mye fisk på tidligere.

RodRig stangholder systemet ble rigget på, med fangstpose fra RailBlaza og så var det klart for test.

Å sette seg gikk veldig fint, og den var stabil fin å sette seg oppi.

Første inntrykket er ganske solid. Båten er veldig stabil, og virker å ha god oppdrift. Forskjellen fra kajakk til packraft er imidlertid stor med tanke på retnings-stabilitet, og sig. Så snart en slutter å padle stopper raften opp, og uten finne under, så spinner en rundt prisgitt trekken/vinden. Den er imidlertid svært lettpadlet.

 

Jeg valgte å ha sprut-trekket av. Jeg er vant til sit-on-top fiskekajakk, og er ikke ukjent med åredrypp, men det har aldri plagd meg nevneverdig om det drypper litt på lårene mens en padler. Jeg liker derimot friheten med å kunne ha raften åpen, og jeg er dermed ganske sikker på at jeg tok rett valg når det gjelder min bestilling på Kipara Char 245 med roll to the side trekk istedet for det faste.

Vannet var ganske blikkstilt ved ankomst, men etter kun et par minutter utpå, ante jeg tendenser til trekken å vinden vi har hatt de siste dagene.

Da jeg så vidt hadde fått sluppet uti snøret bet det på ganske umiddelbart. Jeg fikk sveiva den inn, men så rutlete som jeg er, lå håven hjemme, jeg fikk imidlertid løfta den ombord før den sprellet av kroken. Fin og sprek aure i godt hold på kanskje 350 gram..ish...  

Jeg padla meg rundt litt, og fant snart ut at vannet jeg hadde valgt ut ikke var særlig egnet for padling. Jeg har vært å fiska i ene enden av vannet før, og det viste seg at den enden jeg har fisket i var den "rette" enden, for resten av vannet var ekstremt grunt og fullt av plantevekster. på kroken fikk jeg både Ibsens bærplukker å andre buksevester, og tolmodigheten når ikke langt når en må plukke dritt av kroken hele tida, fisk blir det heller ikke med en haug med gress på kroken.

Jeg padla meg en liten runde å bare nøt været, og naturen. Virkelig flott.



Etter en liten runde i vannet, bestemte jeg meg for å prøve litt sluk og kaste fiske. Jeg padla meg litt oppover mot den dypere enden igjen, og etter bare to kast satt det fisk på igjen. En litt mindre aure denne gangen, men likevel fin pannefisk. Den gikk oppi RailBlaza posen sammen med slektningen. 

Sluken den tok på er en Pilgrim 10g Kobber/Rød. 

Dette har lenge vært favorittsluken min, og den sluken jeg har fanget desidert mest fisk på de siste årene. Det er jo en sildesluk som minner om møresild, men jeg mistenker at fordi den bruker to split ringer på krokinnfestingen så får den en litt annen gange i vannet... det er ihvertfall teorien.

 

 

 

Noen forsøk til ble det, og flere kjenninger med fisk, men de var visstnok mindre entusiastiske til å teste ut packraften enn meg og de to slektningene i RailBlaza posen, og slapp sluken på vei innover.

 Jeg padlet meg rundt en liten runde, men vinden var i ferd med å ta seg litt opp, så jeg bestemte meg for å padle oppover hvor jeg "sjøsatte", for å pakke sammen.

Å komme seg ut av raften var nok noe mindre grasiøst enn å komme seg oppi, men det gikk da det også. Med litt trening så går det nok bedre etter hvert.

Vel på land ble fisken presentert og fotografert ved siden av favorittstanga mi, en Fenwick AETOS 804 2/12 Spin på 8 fot og kastevekt på 2-12 gram. Snella er en Shimano Stradic 1000.

 Å pakke sammen var gjort på et par minutter, Som du ser av bildet under, så er den ganske stor i pakkvolum når den er brettet sammen, og det finnes nok modeller som er betydelig mindre enn dette. Men alt i alt en grei raft til en veldig lav pris, og super til barn som har lyst å lære seg å padle. Jeg er sikker på at datteren min får mye glede av denne.

Takk for turen, sees neste gang.