Viser innlegg med etiketten friluftsliv. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten friluftsliv. Vis alle innlegg

mandag 8. juni 2026

3 GAMLE GUBBER MED PACKRAFT PÅ TUR I STORAVATNET / LUTSIVASSDRAGET / STRAUMANE I HOMMERSÅK

Det er en stund siden sist innlegg, det har vært et travelt halvår med lite tur, padling og fisking.

Men endelig bød kjangsen seg, og jeg, sammen med noen kamerater planla en tur opp i etnefjellene med packraft.

Vi satte av helgen og fulgte spent med på værmeldingne. Det så imidlertid ikke ut som om været ville spille på lag, og det var meldt heftig regn. Vi bestemte oss derfor å komme opp med et par alternativer i tilfelle værgudene ikke var med oss.

Vi ventet helt til onsdagen før vi tok valget, og vi bestemte oss for å booke en hytte i Hommersåk gjennom airbnb. Hytta ligger på en gård, og det var en 5 minutters gåtur fra gårdstunet til hytta. Selve hytta er en liten koselig hytte som ligger idyllisk til et lite tjern. Vi hadde lov å fiske i vannet, og så på dette som en kveldsaktivitet når vi ikke var ute å padlet. Fredagen kom, vi pakket med oss alt vi trengte og kjørte sørover, et par stopp underveis for å handle litt proviant og drikkevarer, samt få oss noe å spise på veien.

Hytta var lett å finne, vertene var gjestfrie, hytta luktet reint å fint, og utsikten var helt upåklagelig. Fredelig og fint, akkurat slik vi ønsket.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hytta finner du her, dersom du skulle være interessert : https://www.airbnb.no/rooms/49857126?guests=1&adults=1&s=67&unique_share_id=2d4d9237-97e4-47a2-8782-c574afaebb7f Hytte i naturlige omgivelser ved vannkanten , Den kan varmt anbefales.

 https://www.airbnb.no/rooms/49857126?guests=1&adults=1&s=67&unique_share_id=2d4d9237-97e4-47a2-8782-c574afaebb7f

Vi fikk testet fisket i vannet, og det var egentlig litt som forventet, bare småørret, men helt greit som en sideaktivitet mens vi slappet av på fredagen. Vi hadde ingen aktiviteter planlagt på kvelden, så det dreide seg stort sett om mat, litt gode drikkevarer og litt fiskeaktivitet.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi kom oss vel til køys rundt 00:30 og sovna ganske raskt.

Lørdags morgen var vi oppe rundt 09:00, vi hadde alle et rimelig avslappet forhold til timeplan, så vi lagde oss litt god frokost med egg, bacon og bønner og litt god kaffe. deretter ble det litt morgenstell, og testing av utedusjen som var på hytta. Deilig å leve litt primitivt og vi måtte koke opp vann til dusjen da hytta var uten strøm og vann. Den hadde solcellepanel slik at vi fikk ladet telefoner, og den hadde både gasskomfyr og kjøleskap.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter alt morgenstell og en rimelig avslappet formiddag, pakket vi ned det vi trengte, labba opp til bilen og kjørte ned mot Storavatnet. Vi hadde sett oss litt om på fredagen når vi ankom, men var usikre på hvor vi kunne sette ut raftene. Alle stedet med tilkomst til vannet virket til å ha skilter som sa "privat grunn", "privat eiendom" eller "privat vei". Selv om jeg skjønner behovet for å redusere trafikk på eiendommene så virket dette litt i overkant, og nesten litt fiendtlig. Vi bestemte oss derfor for å spørre før vi tok oss til rette. Vi fikk praiet en av hytte eierene og spurt om lov til å sette ut raftene. Inntrykket vi hadde fått viste seg å være fullstendig galt, og vi ble hilset av en veldig hyggelig kar som sa det var bare å ta oss ut.

Vi pakket ut av bilen, bar utstyret ned på stranden og fikk rigget oss til.

Vi var litt spente på den ene av oss som nettopp hadde kjøpt Kipara Ravdu dog edition. Vel, det vil si.. vi var ikke så spent på raften, men mer på hvordan hunden ville oppføre seg og takle rafting livet.

Vi satte utpå, og det første 20 minuttene gikk det litt sakte, med en hund som måtte tilpasse seg uvante omgivelser. Men etterhvert gikk det seg til. 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kipara dog edition er genialt for de som skal ha hund med seg på tur. Her får hunden et eget kammer foran, som er adskilt fra padleren som kan sitte tørt og god med spruttrekk på. Hundens plass er utstyrt med egen komfortabel pute som også isolerer mot den kalde bunnen. Skulle en være uheldig å få vann over baugen, så dreneres dette ut gjennom en selvdrenerende bunn.

Sjekk ut https://kiparapackraft.com/no/ for mer info  

Storavatnet henger isammen med flere andre vann, deriblant Lutsi, Forenesvatnet etc. tilsammen er dette veldig stort, og vi hadde i forkant sett for oss å utforske den ene enden. Info om området kan finnes her : https://www.sandnes.kommune.no/globalassets/kulturfritid/friluftsliv/aktivitet-i-friluft/padlekart.pdf

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fisket var litt så som så, vi hadde noen napp, men ikke det store resultatet. En av oss klarte å få opp en pinne på rundt 350 gram, og undertegnede hadde en med grei størrelse på kroken som ikke ville helt opp.

Men i det store hele, så dreier disse turene seg ikke om fangst. Fiske er gøy, og det er en eksta bonus om fisken sitter, men opplevelsen,freden og kosen er det som står i høysetet når vi reiser på tur.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi padlet et godt stykke rundt holmer og endte til slutt opp med å raste på en holme i vannet. Vi fikk laget litt kaffe, og en av turkameratene laget kyllingsuppe med foccacia brød. Det var tydelig at dette er et populært område for padling og fisking, for vi observerte flere andre med både packrafts og kajakk i området. 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter rasten padlet vi oss over til andre siden av vannet og begynnte på turen tilbake, her hadde vi et kjapt stopp på en holme hvor vi så tre geiter. disse var så tamme at de kom helt ned til vannkanten for å hilse på. veldig søte dyr.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Siden det fremdeles var relativt tidlig på ettermiddagen, så bestemte vi oss for å padle mot et sted som heter straumane. Dette er et kanal/elve system som kobler enda flere vann inn til Lutsivassdraget. Vi kom frem til reguleringsterskelen, en av turkameratene mente at det kunne lett raftes ned, mens undertegnede var mer skeptisk ettersom det sto noen stygge armeringsjern i stryket.

vi bestemte oss for å sjekke dette nærmere ut dagen etter.

turen gikk så tilbake til land, hvor vi fikk pakket sammen utstyret og kommet oss tilbake på hytta.

vel tilbake ble det en god ytrefilet middag på grillen, og mye god drikke til. vi støtte også på en ev vertene på vei ned til hytta og kan tipset om at det lå garn under hytta dersom vi hadde lyst å prøve lykken, så vi satte ut garnet på kvelden for å se om dette bringte lykke. 

Siden undertegnede lå litt under når det gjaldt antall fisk, så ble det utrykkt klart at fisken som evt. gikk i garnet skulle telle på mitt antall, det ble motvillig nikket samtykkende...under tvil.

kvelden gikk med på å diskutere å løse verdensproblemer, samt å lese litt om straumane å vassdraget for å planlegge søndagsturen.vi besluttet å dra til terskelen igjen morgenen etter, å vurdere som vi skulle prøve, eller bære raftene forbi stryket. 

 

 Denne kvelden ble lang, og jeg tror ingen av oss var i seng for rundt 03:00.

Søndags morgen, var alle litt trøtte, og vi var ikke akkurat tidlig oppe, men da hytta skulle sjekkes ut av kl 12:00, så var det bare å komme seg igang. vi fikk i oss litt frokost, pakket utstyret, og rengjorde hytta etter beskrivelsene verten hadde gitt oss. da vi var ferdige gikk vi ut å trekte garnet vi hadde satt kvelden før. 4 små aurepinner på rundt 150-200 gram var hele stasen. Jeg lå da ganske godt an i antall, men det ble bemerket at andre hadde fått større fisk....men som vi alle vet.. det er ikke størrelsen det kommer an på.

Vel pakket og klar labbet vi opp til bilen og fikk pakket om til dagens tur. Vi var så fornøyde at vi bestemte oss for å sette igjen 3 flasker vin til verten. (vi hadde diskutert omhyggelig kvelden før, og syntes svært synd på verten som måtte tømme utedoen på hytta) vi syntes hun fortjente hver eneste dråpe vi satte igjen. 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nede ved vannet blåste vi opp raftene og gjorde oss klar. Vi hadde bestemt oss for at det ble ren padletur denne dagen, og siden vi måtte bære raftene et godt stykke når vi var ferdige hadde vi bestemt oss for at fiskeutstyr og annet turutstyr fikk forbli i bilen.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi padlet oss bort til nivåterskelen og stryket, gikk på land for å vurdere om det lot seg gjøre. vi ble enige om at styket sannsynligvis var greit nok, men på grunn av armeringsjerna som sto i stryket bestemte jeg og en til oss for å bære forbi, mens tredjemann var fast bestemt på å forsere stryket. vi tilbød oss å filme å passe hunden imellomtiden.

Det viste seg at å padle ned ikke var et problem i det hele tatt. 

 

Vi fortsatte turen innover i straumane inn til Imsvatnet /Liavatnet. vi visste at det går elv helt ned til sjøen ved ims, men vi hadde ikke kjennskap til elva og bestemte oss for å padle i den retning for å se.

Når vi kom til endes av vannet dro vi opp raftene og tråkket nedover langs elva, den så ganske stri og smal  ut, men ikke uoverkommelig. Et stykkenedover i elva var det imidlertid en støpt terskel som gikk flere meter rett ned, og med ganske stri elv, og manglende bra sted å stoppe langs bredden for å bære forbi, så bestemte vi oss for å la den planen ligge og padle tilbake. 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi padlet oss tilbake til motsatt ende, dro raftene opp, pakket dem på sekker, og vandret tilbake til hovedveien, der en av oss gikk for å hente bilen.



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helgens padlerute vist i rødt for lørdagen, og gult for søndagen


 

 

 

 

 

 

 

 

Så var helga over og vi vendte nesen nordover igjen til kjente trakter. Med gode opplevelser masse inntrykk og lysten på flere eventyr i nær framtid. jeg tror alle var enige at helga ble fryktelig kort, og at vi godt kunne tenkt oss noen dager til.

Takk for turen, vi ser frem til neste. 

 

 

fredag 30. mai 2025

Et lite sukk : Villmarkspurister og utstyrs-sosser

Som friluftsentusiast leser jeg daglig både blogger, innlegg i Facebook-grupper og lignende – og jeg må innrømme at jeg tidvis blir litt frustrert. Jeg ser stadig flere som kommenterer som "Anonym", og det er også tendenser til latterliggjøring når noen deler bilder fra lokale turer i stedet for ekspedisjoner på vidda.

I Norge er vi heldige som har vakker natur overalt. Terskelen for å komme seg ut på tur bør være så lav som mulig – og for mange betyr det å holde seg lokalt. Det kan skyldes helse, jobb eller familiesituasjon. For småbarnsfamilier er det neppe realistisk å dra med barna over Hardangervidda eller på langtur gjennom en nasjonalpark. Da handler det heller om korte, lokale turer i nærmarka, for å gi barna gode naturopplevelser og lære dem hvordan man ferdes sporløst.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For et lite barn kan en halvtimes tur opp i skogen med telt, kakao på termos og kanskje en primus og pannekakerøre bli et minne for livet – noe de selv vil videreføre til sine egne barn. Turer derimot, hvor pappa tvang dem over vidda til de nesten stupte av utmattelse, vil ha motsatt effekt.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det samme gjelder utstyrsdiskusjoner. Selv om jeg er enig i at godt og lett utstyr påvirker turopplevelsen, er det et faktum at kvalitetsutstyr ofte er dyrt og ikke passer alles lommebok. Det er trist å se hvordan enkelte blir gjort narr av på forum fordi de kjøpte et telt til 2500 kroner som veier 4,5 kilo, i stedet for en ultralett modell til 9000 kroner. Friluftsliv skal ikke være forbeholdt dem med høy inntekt. Alle må begynne et sted. Kanskje er liggeunderlaget og gassbrenneren fra Temu akkurat det som skal til for å komme i gang. Kanskje holder det fint til de første turene. Og om sekken veier to kilo for mye på en nærtur – så er ikke det noen krise. På turer i Femundsmarka eller lignende spiller selvfølgelig vekten en større rolle.

Poenget mitt er at vi som friluftsfolk må bli flinkere til å inkludere dem som ønsker å oppleve naturen – selv om det ikke skjer på vidda, og selv om de ikke har råd til det dyreste utstyret. Inkluder i stedet for å gjøre narr. Del erfaringene dine, gi råd, og oppmuntre – også når helse, økonomi eller familiesituasjon setter begrensninger.

Bruk sunn fornuft når du gir råd om turområder. Bruk vett når du anbefaler utstyr. Spør om erfaring, budsjett, hvor ofte det skal brukes og til hva. I stedet for å kommentere "Haha, lykke til med telt fra Temu", så foreslå heller et telt som passer behovet og budsjettet deres.

For mange har vektbesparelse blitt en mani – også for meg. Jeg sjekker vekta på nytt utstyr først, for jeg vet hvor mye noen kilo betyr i bratt og ulendt terreng. Men for mange er ikke dette relevant. De skal kanskje bare gå en kort tur inn i nærskogen, for å kjenne på stillheten og naturen – noe de kanskje ikke finner hjemme. Alle må starte et sted, og det viktigste vi kan gjøre er å oppmuntre folk til å dra på tur – ikke gjøre narr av dem fordi de ikke vet hvilken gassbrenner som er den letteste, og varmer opp vannet 20 sekunder raskere enn den billigste.

Vi har så mange flotte friluftsmennesker i forumene våre, med til sammen tusenvis av år med erfaring. Tenk om all denne kunnskapen kunne deles på en god måte, slik at folk føler seg velkomne i stedet for avvist når de spør. Da tror jeg mange ville hatt stor glede av det.

Kanskje kjenner du deg igjen i det jeg skriver, kanskje ikke. Uansett håper jeg dette kan være til ettertanke neste gang du ser noen be om råd. Og kanskje er det nettopp du som kan ta deg tid til å gi et skikkelig, varmt og nyttig svar.


onsdag 28. mai 2025

PADLETEST KIPARA CHAR 245 PACKRAFT, OG SURPLUS CHEROKEE WHITEWATER 235 PACKRAFT.

Selv om det blåser på Haugalandet, så ble fristelsen til å teste packraftene litt for stor. Jentungen har allerede gledet seg i flere uker, men jeg har ikke vært komfortabel med å slippe henne utpå, uten at jeg har mulighet til å padle etter. Så da min Kipara Char kom i posten idag, så måtte det bli tur,

Vi pakket sekker med padleutstyr i bilen, og fant kjørte til et lokalt vann som jeg tenkte var litt skjermet for vinden. En terori som viste seg ganske raskt å være fullstendig feil, da det blåste motvind hele veien.

På tross av det ble båtene pumpet opp, rigget klar og avgårde gikk det.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var stor stas å endelig få padle sin egen packraft, og hun mestret det veldig greit. Sammenlignet med min Kipara, så kunne hennes absolutt trengt en styrefinne under, det hjelper voldsomt på retningsstabiliteten. Jeg tror nok jeg ender med å ettermontere en på hennes.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fikk også anledning til å teste ut RodRigen med både stangholdere og slukskrin montert på. Det funker over all forventning, stødig og ordentlig. Selv om det er en ganske dyr anordning, så tenker jeg at dette vil gi meg glede i mange år fremover. Lett å demontere, veier lite og lett å henge på sekken i demontert tilstand. 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg prøvde lykken, med både dorging med wobbler, og kastefiske med sluk, men fisken var lite bitevillig. Fisking var heller ikke hovedmålet med turen, det var mer å få teste ut utstyret, å la yngste arving få litt padleerfaring før vi evt. skal avgårde på tur. Jeg benyttet idag kortere stenger, med kortere skaft i stangholderene, og det laget mye mindre kluss når stengene skulle løftes ut av holderene.

 Vi padlet oss rundt i vannet, slappet av litt i vikene hvor vinden ikke kom til å gjorde oss kjente med raftene.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er viktig at en føler seg trygg, og minstemann klarte seg bedre enn jeg hadde trodd i motvinden. Moro var det også ifølge henne. Packrafting er supert både for voksne å barn, og en fin måte å aktivisere barna på, og i tillegg skape mestringsfølelse.

 
 
Vi padlet oss etterhvert mot en liten kanal som gå imellom dette vannet, og et mye større et. Men fant raskt ut at vi kunne snu å padle tilbake, da det både var bølger og atskillig mer vind i det store vannet.
 

 

Vel tilbake i det minste vannet, gav vi kastefiske noen forsøk til, vi så nok vak helt inne ved land et par plasser, men fisken var ikke bitevillig i det hele tatt. Vi bestemte oss for å avslutte prøveturen å dra til land. Sammenpakningen går ganske raskt. Spesielt ved bruk av elektrisk pumpe for å å tømme raftene fullstendig for luft. 
 

 
 
Til slutt noen ord om Kipara Char'en. Jeg føler jeg har truffet blink både når det gjelder størrelse og valg av packraft. Jeg må nok si at jeg trives best med trekket rullet til siden, og om det drypper litt, så går det helt fint. Char er betydelig mer redningstabil og balansert å padle enn SurPlus Cherokeen. Den har en lengre bakdel som fører til mer oppdrift bak, og dette hjalp også endel på avdriften en opplever i den andre. Setet er av en annen klasse, både hva gjelder innfesting komfort og høyde, en sitter både høyere og mer komfortabelt i Char'en. Åren som fulgte med i pakken er ok, men det er litt klønete når det gjelder justering, og her må en ha skrujern med dersom en ønsker å beholde årta i 4 deler. Jeg tenker denne åra blir erstattet av noe annet etterhvert. 
 
Takk for turen, sees neste gang. 
  

 

 

KIPARA CHAR 245 PACKRAFT REVIEW

  

Kipara Char er en av toppmodellene til Kipara. Dette er packraften du har sett i Lars Monsens tv program på NRK, og er utviklet i samarbeid med ham. Det kan nevnes at Char modellen ble best i test hos Anbefaler.com i 2023 og i Jakt&Fiske i 2022.

Char kommer i flere utgaver og lengder. 235, 245, 265, 285 (dog edition), 312 (dog edition) og 310 XXL. 245 modellen kommer også i Kevlar edition for de som har behov for noe som tåler litt ekstra, den er da priset endel høyere grunnet de dyre materialene.

For denne testen blir det imidlertid  Char 245 Medium Ultralight med rullbart sprut-trekk som testes.

 


 

 

 

 

 

 

 

Kipara char er produsert av Nylon 66 materiale, med urethan-lag. Dette er det fortrukne materialet på markedet, både når det gjelder styrke, holdbarhet, vekt og pakkvolum. Det er viktig å notere at Kipara leverer alle sine modeller med doble sveisede sømmer. Dette har stor betydning for levetiden på din packraft, å unngår sprekkdannelser og lekkasjer. 

Char modellen har tuber med 30 cm diameter, noe som er litt større enn de fleste packrafter. Selvfølgelig øker dette vekten noe, men det gir deg imidlertid større oppdrift, mer stabilitet og høyere lastekapasitet. Likevel veier modellen ikke mer enn 3,2 kg med sprut-trekk. som må en legge på litt for sete/rygg/årer/pumpe m.m

Modellen leveres både med fast trekk og "roll to the side" trekk. Undertegnede blogger kommer imidlertid fra sit-on-top kajakk, og ønsker friheten med å kunne rulle av trekket på fine dager, og heller benytte en skallbukse til å ta av for vannet som følger med åren under padling 




 

 

 

 

 

 

 

 

Ovenfor ser en forskjellen mellom de to sprut-trekk variantene. Med fast trekk blir raften helt tett, mens en med det rullbare trekket nok kan forvente noe vanninntrengning, spesielt om man padler i stryk.

Kipara char 245 har hele 10 festepunkter på utsiden, noe som gjør pakking av bagasje, eller påmontering av utstyr svært enkelt. den er også utstyrt med bærehåndtak både for og akter, samt ett på innsiden. 

Dersom en ønsker Tizip må en opp i modellen over, Char 265. Tizip muliggjør lagring inne i packraften gjennom en vanntett/lufttett glidelås. Vær oppmerksom på at dersom du velger en modell med Tizip, at dette krever ekstra vedlikehold og smøring for at glidelåsen skal holde seg tett. Jeg valgte personlig en modell uten for å slippe ett potensielt framtidig problem. Men det skal likevel sies at konseptet med å kunne lagre ting inni tubene er ganske smart. 

Hvilken størrelse packraft en skal velge kommer egentlig litt an på bruken, men også selvfølgelig kroppslengde. Jeg er ikke veldig høy og kunne sikkert klart meg med en 235, men valgte likevel 245 som et kompromiss for å få noe høyere bæreevne/lastekapasitet. Lastekapasiteten på 245 modellen er hele 225 kg, har en indre lengde på 130cm, og passer for personer opptil 185 cm.

Modellen leveres med følgende utstyr

*    Spruttrekk

*    Finne og ferdig montert finnefeste

    Reparasjons-kit med tube og bunnmateriale

*    Pumpesekk

*    Pakkpose

*    Strap

*    To seter, ett på 12 cm, og ett på 20 cm

*    Oppblåsbar rygg

*    10 ytre festepunkter

*    3 bærehåndtak, ett for, ett akter og ett på innsiden. 

Pris lurer du kanskje på ?  NOK 8.990,-

Jeg bestilte pakketilbudet, som inkluderer åre og pumpe i prisen og pakkeprisen kom da opp i NOK 9.490,-

 



 

 

 

 

 

 

 

 

Åren som medfølger da er en 4-delt polykarbonat / Glassfiber åre med trinnløs lengde på 220-230 cm og med mulighet for justering av vinkel. Åren veier 1150 gram, så får vi se da om den oppleves tung eller ikke. Når det er sagt, tilbys det fullkarbon alternativer, men de er kun et par hekto lettere, og koster mange ganger prisen


 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pumpen som medfølger er Kiparas egen "Tiny pump", jeg kommer til å lage en egen test av denne pumpen, og sammenligne den med Flextail pumpen jeg i tillegg har kjøpt. Pumpen blåser raskt opp raften, og lager også mindre lyd enn Flextailen, selv om den kanskje er noe tregere, virker denne pumpen mer enn god nok til bruken.

Helhetsintrykket er veldig bra. Da jeg bestilte packraften den 30.04.25 sto det at denne var på lager. Det var mye det som var grunnen til at jeg landet på denne modellen. Det viste seg imidlertid etter en kjapp telefonsamtale med Kipara at dette ikke var tilfelle, og at den skulle ankomme lager tidlig i Mai, dette ble også da endret på websiden. Vi var jo på tidspunktet i samtalen allerede tidlig i Mai, og etter noen dager ble websiden på nytt endret til "Ankommer lager 30.05". Jeg slo meg til ro med at raften da antakeligvis ikke ankommer før tidlig Juni, men den 27. Mai ble jeg kontaktet av Kipara, hvor de opplyser at den gule utgaven jeg bestilte ikke kommer på lager før i midten på Juni, og om jeg heller ønsker en i Army Green siden denne er på lager. Veldig flott oppfølging av Kipara for en utålmodig sjel. Raften ankom dagen etter.

I forhold til spesifikasjonen der det står at det skal medfølge 2 seter, så fulgte det ihvertfall til min, kun ett sete. Når det er sagt, er setet prima, med en veldig enkel og god festeanordning. 

Jeg er overrasket hvor lite pakkvolumet var, og hvor godt en kjenner vektforskjellen sammenlignet med Surplus packraften. Det er ingen tvil om hvilken jeg ville hatt i sekken over vidda. Jeg er nå spent på hvordan Ravdu 230'en jeg har bestilt til guttungen virker i forhold. Den er jo bortimot halv pris av Char 245.

Under finner du unboxing video, der en ser hva som følger i forsendelsen.

 
  

 Håper dere drar nytte av reviewet, ettersom det er litt av en jungel med forskjellige merker og produsenter. Det som imidlertid står klart for meg, er at Kipara er et solid valg når det gjelder kvalitet.

Følg meg gjerne på bloggen, det settes pris på.