Et lite sukk : Villmarkspurister og utstyrs-sosser

Som friluftsentusiast leser jeg daglig både blogger, innlegg i Facebook-grupper og lignende – og jeg må innrømme at jeg tidvis blir litt frustrert. Jeg ser stadig flere som kommenterer som "Anonym", og det er også tendenser til latterliggjøring når noen deler bilder fra lokale turer i stedet for ekspedisjoner på vidda.

I Norge er vi heldige som har vakker natur overalt. Terskelen for å komme seg ut på tur bør være så lav som mulig – og for mange betyr det å holde seg lokalt. Det kan skyldes helse, jobb eller familiesituasjon. For småbarnsfamilier er det neppe realistisk å dra med barna over Hardangervidda eller på langtur gjennom en nasjonalpark. Da handler det heller om korte, lokale turer i nærmarka, for å gi barna gode naturopplevelser og lære dem hvordan man ferdes sporløst.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For et lite barn kan en halvtimes tur opp i skogen med telt, kakao på termos og kanskje en primus og pannekakerøre bli et minne for livet – noe de selv vil videreføre til sine egne barn. Turer derimot, hvor pappa tvang dem over vidda til de nesten stupte av utmattelse, vil ha motsatt effekt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det samme gjelder utstyrsdiskusjoner. Selv om jeg er enig i at godt og lett utstyr påvirker turopplevelsen, er det et faktum at kvalitetsutstyr ofte er dyrt og ikke passer alles lommebok. Det er trist å se hvordan enkelte blir gjort narr av på forum fordi de kjøpte et telt til 2500 kroner som veier 4,5 kilo, i stedet for en ultralett modell til 9000 kroner. Friluftsliv skal ikke være forbeholdt dem med høy inntekt. Alle må begynne et sted. Kanskje er liggeunderlaget og gassbrenneren fra Temu akkurat det som skal til for å komme i gang. Kanskje holder det fint til de første turene. Og om sekken veier to kilo for mye på en nærtur – så er ikke det noen krise. På turer i Femundsmarka eller lignende spiller selvfølgelig vekten en større rolle.

Poenget mitt er at vi som friluftsfolk må bli flinkere til å inkludere dem som ønsker å oppleve naturen – selv om det ikke skjer på vidda, og selv om de ikke har råd til det dyreste utstyret. Inkluder i stedet for å gjøre narr. Del erfaringene dine, gi råd, og oppmuntre – også når helse, økonomi eller familiesituasjon setter begrensninger.

Bruk sunn fornuft når du gir råd om turområder. Bruk vett når du anbefaler utstyr. Spør om erfaring, budsjett, hvor ofte det skal brukes og til hva. I stedet for å kommentere "Haha, lykke til med telt fra Temu", så foreslå heller et telt som passer behovet og budsjettet deres.

For mange har vektbesparelse blitt en mani – også for meg. Jeg sjekker vekta på nytt utstyr først, for jeg vet hvor mye noen kilo betyr i bratt og ulendt terreng. Men for mange er ikke dette relevant. De skal kanskje bare gå en kort tur inn i nærskogen, for å kjenne på stillheten og naturen – noe de kanskje ikke finner hjemme. Alle må starte et sted, og det viktigste vi kan gjøre er å oppmuntre folk til å dra på tur – ikke gjøre narr av dem fordi de ikke vet hvilken gassbrenner som er den letteste, og varmer opp vannet 20 sekunder raskere enn den billigste.

Vi har så mange flotte friluftsmennesker i forumene våre, med til sammen tusenvis av år med erfaring. Tenk om all denne kunnskapen kunne deles på en god måte, slik at folk føler seg velkomne i stedet for avvist når de spør. Da tror jeg mange ville hatt stor glede av det.

Kanskje kjenner du deg igjen i det jeg skriver, kanskje ikke. Uansett håper jeg dette kan være til ettertanke neste gang du ser noen be om råd. Og kanskje er det nettopp du som kan ta deg tid til å gi et skikkelig, varmt og nyttig svar.

PADLETEST KIPARA CHAR 245 PACKRAFT, OG SURPLUS CHEROKEE WHITEWATER 235 PACKRAFT.

Selv om det blåser på Haugalandet, så ble fristelsen til å teste packraftene litt for stor. Jentungen har allerede gledet seg i flere uker, men jeg har ikke vært komfortabel med å slippe henne utpå, uten at jeg har mulighet til å padle etter. Så da min Kipara Char kom i posten idag, så måtte det bli tur,

Vi pakket sekker med padleutstyr i bilen, og fant kjørte til et lokalt vann som jeg tenkte var litt skjermet for vinden. En terori som viste seg ganske raskt å være fullstendig feil, da det blåste motvind hele veien.

På tross av det ble båtene pumpet opp, rigget klar og avgårde gikk det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var stor stas å endelig få padle sin egen packraft, og hun mestret det veldig greit. Sammenlignet med min Kipara, så kunne hennes absolutt trengt en styrefinne under, det hjelper voldsomt på retningsstabiliteten. Jeg tror nok jeg ender med å ettermontere en på hennes.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fikk også anledning til å teste ut RodRigen med både stangholdere og slukskrin montert på. Det funker over all forventning, stødig og ordentlig. Selv om det er en ganske dyr anordning, så tenker jeg at dette vil gi meg glede i mange år fremover. Lett å demontere, veier lite og lett å henge på sekken i demontert tilstand. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg prøvde lykken, med både dorging med wobbler, og kastefiske med sluk, men fisken var lite bitevillig. Fisking var heller ikke hovedmålet med turen, det var mer å få teste ut utstyret, å la yngste arving få litt padleerfaring før vi evt. skal avgårde på tur. Jeg benyttet idag kortere stenger, med kortere skaft i stangholderene, og det laget mye mindre kluss når stengene skulle løftes ut av holderene.

 Vi padlet oss rundt i vannet, slappet av litt i vikene hvor vinden ikke kom til å gjorde oss kjente med raftene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er viktig at en føler seg trygg, og minstemann klarte seg bedre enn jeg hadde trodd i motvinden. Moro var det også ifølge henne. Packrafting er supert både for voksne å barn, og en fin måte å aktivisere barna på, og i tillegg skape mestringsfølelse.

 

 

Vi padlet oss etterhvert mot en liten kanal som gå imellom dette vannet, og et mye større et. Men fant raskt ut at vi kunne snu å padle tilbake, da det både var bølger og atskillig mer vind i det store vannet.

 

 

Vel tilbake i det minste vannet, gav vi kastefiske noen forsøk til, vi så nok vak helt inne ved land et par plasser, men fisken var ikke bitevillig i det hele tatt. Vi bestemte oss for å avslutte prøveturen å dra til land. Sammenpakningen går ganske raskt. Spesielt ved bruk av elektrisk pumpe for å å tømme raftene fullstendig for luft. 

 

 

 

Til slutt noen ord om Kipara Char'en. Jeg føler jeg har truffet blink både når det gjelder størrelse og valg av packraft. Jeg må nok si at jeg trives best med trekket rullet til siden, og om det drypper litt, så går det helt fint. Char er betydelig mer redningstabil og balansert å padle enn SurPlus Cherokeen. Den har en lengre bakdel som fører til mer oppdrift bak, og dette hjalp også endel på avdriften en opplever i den andre. Setet er av en annen klasse, både hva gjelder innfesting komfort og høyde, en sitter både høyere og mer komfortabelt i Char'en. Åren som fulgte med i pakken er ok, men det er litt klønete når det gjelder justering, og her må en ha skrujern med dersom en ønsker å beholde årta i 4 deler. Jeg tenker denne åra blir erstattet av noe annet etterhvert. 

 

Takk for turen, sees neste gang. 

  

 

 

KIPARA CHAR 245 PACKRAFT REVIEW

  

Kipara Char er en av toppmodellene til Kipara. Dette er packraften du har sett i Lars Monsens tv program på NRK, og er utviklet i samarbeid med ham. Det kan nevnes at Char modellen ble best i test hos Anbefaler.com i 2023 og i Jakt&Fiske i 2022.

Char kommer i flere utgaver og lengder. 235, 245, 265, 285 (dog edition), 312 (dog edition) og 310 XXL. 245 modellen kommer også i Kevlar edition for de som har behov for noe som tåler litt ekstra, den er da priset endel høyere grunnet de dyre materialene.

For denne testen blir det imidlertid  Char 245 Medium Ultralight med rullbart sprut-trekk som testes.

 

 

 

 

 

 

 

 

Kipara char er produsert av Nylon 66 materiale, med urethan-lag. Dette er det fortrukne materialet på markedet, både når det gjelder styrke, holdbarhet, vekt og pakkvolum. Det er viktig å notere at Kipara leverer alle sine modeller med doble sveisede sømmer. Dette har stor betydning for levetiden på din packraft, å unngår sprekkdannelser og lekkasjer. 

Char modellen har tuber med 30 cm diameter, noe som er litt større enn de fleste packrafter. Selvfølgelig øker dette vekten noe, men det gir deg imidlertid større oppdrift, mer stabilitet og høyere lastekapasitet. Likevel veier modellen ikke mer enn 3,2 kg med sprut-trekk. som må en legge på litt for sete/rygg/årer/pumpe m.m

Modellen leveres både med fast trekk og "roll to the side" trekk. Undertegnede blogger kommer imidlertid fra sit-on-top kajakk, og ønsker friheten med å kunne rulle av trekket på fine dager, og heller benytte en skallbukse til å ta av for vannet som følger med åren under padling 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ovenfor ser en forskjellen mellom de to sprut-trekk variantene. Med fast trekk blir raften helt tett, mens en med det rullbare trekket nok kan forvente noe vanninntrengning, spesielt om man padler i stryk.

Kipara char 245 har hele 10 festepunkter på utsiden, noe som gjør pakking av bagasje, eller påmontering av utstyr svært enkelt. den er også utstyrt med bærehåndtak både for og akter, samt ett på innsiden. 

Dersom en ønsker Tizip må en opp i modellen over, Char 265. Tizip muliggjør lagring inne i packraften gjennom en vanntett/lufttett glidelås. Vær oppmerksom på at dersom du velger en modell med Tizip, at dette krever ekstra vedlikehold og smøring for at glidelåsen skal holde seg tett. Jeg valgte personlig en modell uten for å slippe ett potensielt framtidig problem. Men det skal likevel sies at konseptet med å kunne lagre ting inni tubene er ganske smart. 

Hvilken størrelse packraft en skal velge kommer egentlig litt an på bruken, men også selvfølgelig kroppslengde. Jeg er ikke veldig høy og kunne sikkert klart meg med en 235, men valgte likevel 245 som et kompromiss for å få noe høyere bæreevne/lastekapasitet. Lastekapasiteten på 245 modellen er hele 225 kg, har en indre lengde på 130cm, og passer for personer opptil 185 cm.

Modellen leveres med følgende utstyr

*    Spruttrekk

*    Finne og ferdig montert finnefeste

*     Reparasjons-kit med tube og bunnmateriale

*    Pumpesekk

*    Pakkpose

*    Strap

*    To seter, ett på 12 cm, og ett på 20 cm

*    Oppblåsbar rygg

*    10 ytre festepunkter

*    3 bærehåndtak, ett for, ett akter og ett på innsiden. 

Pris lurer du kanskje på ?  NOK 8.990,-

Jeg bestilte pakketilbudet, som inkluderer åre og pumpe i prisen og pakkeprisen kom da opp i NOK 9.490,-

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Åren som medfølger da er en 4-delt polykarbonat / Glassfiber åre med trinnløs lengde på 220-230 cm og med mulighet for justering av vinkel. Åren veier 1150 gram, så får vi se da om den oppleves tung eller ikke. Når det er sagt, tilbys det fullkarbon alternativer, men de er kun et par hekto lettere, og koster mange ganger prisen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pumpen som medfølger er Kiparas egen "Tiny pump", jeg kommer til å lage en egen test av denne pumpen, og sammenligne den med Flextail pumpen jeg i tillegg har kjøpt. Pumpen blåser raskt opp raften, og lager også mindre lyd enn Flextailen, selv om den kanskje er noe tregere, virker denne pumpen mer enn god nok til bruken.

Helhetsintrykket er veldig bra. Da jeg bestilte packraften den 30.04.25 sto det at denne var på lager. Det var mye det som var grunnen til at jeg landet på denne modellen. Det viste seg imidlertid etter en kjapp telefonsamtale med Kipara at dette ikke var tilfelle, og at den skulle ankomme lager tidlig i Mai, dette ble også da endret på websiden. Vi var jo på tidspunktet i samtalen allerede tidlig i Mai, og etter noen dager ble websiden på nytt endret til "Ankommer lager 30.05". Jeg slo meg til ro med at raften da antakeligvis ikke ankommer før tidlig Juni, men den 27. Mai ble jeg kontaktet av Kipara, hvor de opplyser at den gule utgaven jeg bestilte ikke kommer på lager før i midten på Juni, og om jeg heller ønsker en i Army Green siden denne er på lager. Veldig flott oppfølging av Kipara for en utålmodig sjel. Raften ankom dagen etter.

I forhold til spesifikasjonen der det står at det skal medfølge 2 seter, så fulgte det ihvertfall til min, kun ett sete. Når det er sagt, er setet prima, med en veldig enkel og god festeanordning. 

Jeg er overrasket hvor lite pakkvolumet var, og hvor godt en kjenner vektforskjellen sammenlignet med Surplus packraften. Det er ingen tvil om hvilken jeg ville hatt i sekken over vidda. Jeg er nå spent på hvordan Ravdu 230'en jeg har bestilt til guttungen virker i forhold. Den er jo bortimot halv pris av Char 245.

Under finner du unboxing video, der en ser hva som følger i forsendelsen.

 

  

 Håper dere drar nytte av reviewet, ettersom det er litt av en jungel med forskjellige merker og produsenter. Det som imidlertid står klart for meg, er at Kipara er et solid valg når det gjelder kvalitet.

Følg meg gjerne på bloggen, det settes pris på. 

 

 

PADLETEST OG FISKETUR SURPLUS CHEROKEE WHITEWATER 235 PACKRAFT

 

De siste dagene på Haugalandet har vært preget av fint vær, men en god del vind. Det var ikke før idag at jeg følte forholdene var ideelle for å ta en padletest på SurPlus packraften. Selv om min datter sikkert hadde hatt lyst å være med på jomfruturen, så ble det tatt en sjefsavgjørelse på å stikke ut en kjapp tur for å teste.

Jeg plukket meg ut et lite lokalt vann jeg ikke har padlet i før, da dette har vært litt for utilgjengelig for fiske-kajakken jeg tidligere benyttet meg av. 

I stranda der jeg skulle pumpe opp raften var det høyt traffikkert av rumpetroll som svømte rundt.

 

Testen skulle egentlig også inneholde en test av FlexTail Max Pump 3, men ting går ikke alltid som planlagt, og i et øyeblikks uoppmerksomhet, hoppet pumpa av ventilen på packraften, og trilla stille og rolig ned på berget og ned i vannet. Den gikk i ca 30 sec etter jeg hadde fått den opp, men så var det god natt.

Raften ble derfor blåst opp med medfølgende pumpesekk. Dette tar 5 minutter ekstra, men er relativt enkelt. Sekken veier også veldig lite for de som tenker på vekt. 

Stanga ble montert, men da jeg skulle montere snella, gikk det opp for meg at denne fremdeles lå i bilen, og det ble derfor en kjapp joggetur ekstra tilbake for å hente den.

Vel tilbake i vannkanten ble stanga påmontert både snelle, og en liten Abu wobbler som jeg har fått mye fisk på tidligere.

RodRig stangholder systemet ble rigget på, med fangstpose fra RailBlaza og så var det klart for test.

Å sette seg gikk veldig fint, og den var stabil fin å sette seg oppi.

Første inntrykket er ganske solid. Båten er veldig stabil, og virker å ha god oppdrift. Forskjellen fra kajakk til packraft er imidlertid stor med tanke på retnings-stabilitet, og sig. Så snart en slutter å padle stopper raften opp, og uten finne under, så spinner en rundt prisgitt trekken/vinden. Den er imidlertid svært lettpadlet.

 

Jeg valgte å ha sprut-trekket av. Jeg er vant til sit-on-top fiskekajakk, og er ikke ukjent med åredrypp, men det har aldri plagd meg nevneverdig om det drypper litt på lårene mens en padler. Jeg liker derimot friheten med å kunne ha raften åpen, og jeg er dermed ganske sikker på at jeg tok rett valg når det gjelder min bestilling på Kipara Char 245 med roll to the side trekk istedet for det faste.

Vannet var ganske blikkstilt ved ankomst, men etter kun et par minutter utpå, ante jeg tendenser til trekken å vinden vi har hatt de siste dagene.

Da jeg så vidt hadde fått sluppet uti snøret bet det på ganske umiddelbart. Jeg fikk sveiva den inn, men så rutlete som jeg er, lå håven hjemme, jeg fikk imidlertid løfta den ombord før den sprellet av kroken. Fin og sprek aure i godt hold på kanskje 350 gram..ish...  

Jeg padla meg rundt litt, og fant snart ut at vannet jeg hadde valgt ut ikke var særlig egnet for padling. Jeg har vært å fiska i ene enden av vannet før, og det viste seg at den enden jeg har fisket i var den "rette" enden, for resten av vannet var ekstremt grunt og fullt av plantevekster. på kroken fikk jeg både Ibsens bærplukker å andre buksevester, og tolmodigheten når ikke langt når en må plukke dritt av kroken hele tida, fisk blir det heller ikke med en haug med gress på kroken.

Jeg padla meg en liten runde å bare nøt været, og naturen. Virkelig flott.

Etter en liten runde i vannet, bestemte jeg meg for å prøve litt sluk og kaste fiske. Jeg padla meg litt oppover mot den dypere enden igjen, og etter bare to kast satt det fisk på igjen. En litt mindre aure denne gangen, men likevel fin pannefisk. Den gikk oppi RailBlaza posen sammen med slektningen. 

Sluken den tok på er en Pilgrim 10g Kobber/Rød. 

Dette har lenge vært favorittsluken min, og den sluken jeg har fanget desidert mest fisk på de siste årene. Det er jo en sildesluk som minner om møresild, men jeg mistenker at fordi den bruker to split ringer på krokinnfestingen så får den en litt annen gange i vannet... det er ihvertfall teorien.

 

 

 

Noen forsøk til ble det, og flere kjenninger med fisk, men de var visstnok mindre entusiastiske til å teste ut packraften enn meg og de to slektningene i RailBlaza posen, og slapp sluken på vei innover.

 Jeg padlet meg rundt en liten runde, men vinden var i ferd med å ta seg litt opp, så jeg bestemte meg for å padle oppover hvor jeg "sjøsatte", for å pakke sammen.

Å komme seg ut av raften var nok noe mindre grasiøst enn å komme seg oppi, men det gikk da det også. Med litt trening så går det nok bedre etter hvert.

Vel på land ble fisken presentert og fotografert ved siden av favorittstanga mi, en Fenwick AETOS 804 2/12 Spin på 8 fot og kastevekt på 2-12 gram. Snella er en Shimano Stradic 1000.

 Å pakke sammen var gjort på et par minutter, Som du ser av bildet under, så er den ganske stor i pakkvolum når den er brettet sammen, og det finnes nok modeller som er betydelig mindre enn dette. Men alt i alt en grei raft til en veldig lav pris, og super til barn som har lyst å lære seg å padle. Jeg er sikker på at datteren min får mye glede av denne.

Takk for turen, sees neste gang.

 

 

 

TEASER : RODRIG CARBON FLEX MOUNTING SYSTEM

Her kommer en liten teaser på hva du får for 3000,-. En karbonstang som veier så godt som ingenting. starportene fra Railblaza, og stangholderene veier totalt sett mye mer enn selve karbonstanga.

Jeg gikk for to stangholdere, da jeg vanligvis troller med to stenger samtidig når jeg fisker. Dere legger kanskje merke til den ekstra starporten i midten, den har jeg kjøpt en universal adapter til.

 

På denne adapteren har jeg tenkt å montere et slukskrin, slik at jeg har lett tilgang til de slukene/wobblerene jeg bruker mest, uten å måtte rote i sekker etc.

Ellers kan det nevnes at Railblaza tilbyt et utall av forskjellige ting man kan feste i starports. det være seg kameraholder, mobilholdere, koppholder, nettbrettholdere or mye, mye mer.

Jeg har litt erfaring med railblaza fra tidligere, da jeg har et universalbord til filletering, eller å skjære agn på ombord i båten. Kvaliteten er super, og det er lett å klikke av å på. alt som settes i starportene har en også mulighet til å låse av, slik at det ikke ramler overbord ved et uhell. 

Nå er det fremdeles slik at packraften denne RodRigen skal monteres på ikke er ankommet enda, så det kommer nok en ny post som viser monteringen, og en liten test første gang dette skal prøves ut.

Til slutt kan jeg legge ved et bilde av disse perforerte fangstposene til Railblaza, veldig smarte til denne type bruk, og de virker veldig solide. Det var alltid et problem når jeg var ute med kajakken, hvor en skulle gjøre av fisken, så de endte på dørken, med fiskegørr og blod overalt. Med disse posene slipper en det, og med tanke på at det er enda mindre plass i packraften enn det var i kajakken, så er dette gull verdt.

 

For å illustrere størrelsen på posen, har jeg lagt Leathermanen min ved siden av.