3 GAMLE GUBBER MED PACKRAFT PÅ TUR I STORAVATNET / LUTSIVASSDRAGET / STRAUMANE I HOMMERSÅK

Det er en stund siden sist innlegg, det har vært et travelt halvår med lite tur, padling og fisking.

Men endelig bød kjangsen seg, og jeg, sammen med noen kamerater planla en tur opp i etnefjellene med packraft.

Vi satte av helgen og fulgte spent med på værmeldingne. Det så imidlertid ikke ut som om været ville spille på lag, og det var meldt heftig regn. Vi bestemte oss derfor å komme opp med et par alternativer i tilfelle værgudene ikke var med oss.

Vi ventet helt til onsdagen før vi tok valget, og vi bestemte oss for å booke en hytte i Hommersåk gjennom airbnb. Hytta ligger på en gård, og det var en 5 minutters gåtur fra gårdstunet til hytta. Selve hytta er en liten koselig hytte som ligger idyllisk til et lite tjern. Vi hadde lov å fiske i vannet, og så på dette som en kveldsaktivitet når vi ikke var ute å padlet. Fredagen kom, vi pakket med oss alt vi trengte og kjørte sørover, et par stopp underveis for å handle litt proviant og drikkevarer, samt få oss noe å spise på veien.

Hytta var lett å finne, vertene var gjestfrie, hytta luktet reint å fint, og utsikten var helt upåklagelig. Fredelig og fint, akkurat slik vi ønsket.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hytta finner du her, dersom du skulle være interessert : https://www.airbnb.no/rooms/49857126?guests=1&adults=1&s=67&unique_share_id=2d4d9237-97e4-47a2-8782-c574afaebb7f Hytte i naturlige omgivelser ved vannkanten , Den kan varmt anbefales.

 https://www.airbnb.no/rooms/49857126?guests=1&adults=1&s=67&unique_share_id=2d4d9237-97e4-47a2-8782-c574afaebb7f

Vi fikk testet fisket i vannet, og det var egentlig litt som forventet, bare småørret, men helt greit som en sideaktivitet mens vi slappet av på fredagen. Vi hadde ingen aktiviteter planlagt på kvelden, så det dreide seg stort sett om mat, litt gode drikkevarer og litt fiskeaktivitet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi kom oss vel til køys rundt 00:30 og sovna ganske raskt.

Lørdags morgen var vi oppe rundt 09:00, vi hadde alle et rimelig avslappet forhold til timeplan, så vi lagde oss litt god frokost med egg, bacon og bønner og litt god kaffe. deretter ble det litt morgenstell, og testing av utedusjen som var på hytta. Deilig å leve litt primitivt og vi måtte koke opp vann til dusjen da hytta var uten strøm og vann. Den hadde solcellepanel slik at vi fikk ladet telefoner, og den hadde både gasskomfyr og kjøleskap.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter alt morgenstell og en rimelig avslappet formiddag, pakket vi ned det vi trengte, labba opp til bilen og kjørte ned mot Storavatnet. Vi hadde sett oss litt om på fredagen når vi ankom, men var usikre på hvor vi kunne sette ut raftene. Alle stedet med tilkomst til vannet virket til å ha skilter som sa "privat grunn", "privat eiendom" eller "privat vei". Selv om jeg skjønner behovet for å redusere trafikk på eiendommene så virket dette litt i overkant, og nesten litt fiendtlig. Vi bestemte oss derfor for å spørre før vi tok oss til rette. Vi fikk praiet en av hytte eierene og spurt om lov til å sette ut raftene. Inntrykket vi hadde fått viste seg å være fullstendig galt, og vi ble hilset av en veldig hyggelig kar som sa det var bare å ta oss ut.

Vi pakket ut av bilen, bar utstyret ned på stranden og fikk rigget oss til.

Vi var litt spente på den ene av oss som nettopp hadde kjøpt Kipara Ravdu dog edition. Vel, det vil si.. vi var ikke så spent på raften, men mer på hvordan hunden ville oppføre seg og takle rafting livet.

Vi satte utpå, og det første 20 minuttene gikk det litt sakte, med en hund som måtte tilpasse seg uvante omgivelser. Men etterhvert gikk det seg til. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kipara dog edition er genialt for de som skal ha hund med seg på tur. Her får hunden et eget kammer foran, som er adskilt fra padleren som kan sitte tørt og god med spruttrekk på. Hundens plass er utstyrt med egen komfortabel pute som også isolerer mot den kalde bunnen. Skulle en være uheldig å få vann over baugen, så dreneres dette ut gjennom en selvdrenerende bunn.

Sjekk ut https://kiparapackraft.com/no/ for mer info  

Storavatnet henger isammen med flere andre vann, deriblant Lutsi, Forenesvatnet etc. tilsammen er dette veldig stort, og vi hadde i forkant sett for oss å utforske den ene enden. Info om området kan finnes her : https://www.sandnes.kommune.no/globalassets/kulturfritid/friluftsliv/aktivitet-i-friluft/padlekart.pdf

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fisket var litt så som så, vi hadde noen napp, men ikke det store resultatet. En av oss klarte å få opp en pinne på rundt 350 gram, og undertegnede hadde en med grei størrelse på kroken som ikke ville helt opp.

Men i det store hele, så dreier disse turene seg ikke om fangst. Fiske er gøy, og det er en eksta bonus om fisken sitter, men opplevelsen,freden og kosen er det som står i høysetet når vi reiser på tur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi padlet et godt stykke rundt holmer og endte til slutt opp med å raste på en holme i vannet. Vi fikk laget litt kaffe, og en av turkameratene laget kyllingsuppe med foccacia brød. Det var tydelig at dette er et populært område for padling og fisking, for vi observerte flere andre med både packrafts og kajakk i området. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter rasten padlet vi oss over til andre siden av vannet og begynnte på turen tilbake, her hadde vi et kjapt stopp på en holme hvor vi så tre geiter. disse var så tamme at de kom helt ned til vannkanten for å hilse på. veldig søte dyr.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siden det fremdeles var relativt tidlig på ettermiddagen, så bestemte vi oss for å padle mot et sted som heter straumane. Dette er et kanal/elve system som kobler enda flere vann inn til Lutsivassdraget. Vi kom frem til reguleringsterskelen, en av turkameratene mente at det kunne lett raftes ned, mens undertegnede var mer skeptisk ettersom det sto noen stygge armeringsjern i stryket.

vi bestemte oss for å sjekke dette nærmere ut dagen etter.

turen gikk så tilbake til land, hvor vi fikk pakket sammen utstyret og kommet oss tilbake på hytta.

vel tilbake ble det en god ytrefilet middag på grillen, og mye god drikke til. vi støtte også på en ev vertene på vei ned til hytta og kan tipset om at det lå garn under hytta dersom vi hadde lyst å prøve lykken, så vi satte ut garnet på kvelden for å se om dette bringte lykke. 

Siden undertegnede lå litt under når det gjaldt antall fisk, så ble det utrykkt klart at fisken som evt. gikk i garnet skulle telle på mitt antall, det ble motvillig nikket samtykkende...under tvil.

kvelden gikk med på å diskutere å løse verdensproblemer, samt å lese litt om straumane å vassdraget for å planlegge søndagsturen.vi besluttet å dra til terskelen igjen morgenen etter, å vurdere som vi skulle prøve, eller bære raftene forbi stryket. 

 

 Denne kvelden ble lang, og jeg tror ingen av oss var i seng for rundt 03:00.

Søndags morgen, var alle litt trøtte, og vi var ikke akkurat tidlig oppe, men da hytta skulle sjekkes ut av kl 12:00, så var det bare å komme seg igang. vi fikk i oss litt frokost, pakket utstyret, og rengjorde hytta etter beskrivelsene verten hadde gitt oss. da vi var ferdige gikk vi ut å trekte garnet vi hadde satt kvelden før. 4 små aurepinner på rundt 150-200 gram var hele stasen. Jeg lå da ganske godt an i antall, men det ble bemerket at andre hadde fått større fisk....men som vi alle vet.. det er ikke størrelsen det kommer an på.

Vel pakket og klar labbet vi opp til bilen og fikk pakket om til dagens tur. Vi var så fornøyde at vi bestemte oss for å sette igjen 3 flasker vin til verten. (vi hadde diskutert omhyggelig kvelden før, og syntes svært synd på verten som måtte tømme utedoen på hytta) vi syntes hun fortjente hver eneste dråpe vi satte igjen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nede ved vannet blåste vi opp raftene og gjorde oss klar. Vi hadde bestemt oss for at det ble ren padletur denne dagen, og siden vi måtte bære raftene et godt stykke når vi var ferdige hadde vi bestemt oss for at fiskeutstyr og annet turutstyr fikk forbli i bilen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi padlet oss bort til nivåterskelen og stryket, gikk på land for å vurdere om det lot seg gjøre. vi ble enige om at styket sannsynligvis var greit nok, men på grunn av armeringsjerna som sto i stryket bestemte jeg og en til oss for å bære forbi, mens tredjemann var fast bestemt på å forsere stryket. vi tilbød oss å filme å passe hunden imellomtiden.

Det viste seg at å padle ned ikke var et problem i det hele tatt. 

 

Vi fortsatte turen innover i straumane inn til Imsvatnet /Liavatnet. vi visste at det går elv helt ned til sjøen ved ims, men vi hadde ikke kjennskap til elva og bestemte oss for å padle i den retning for å se.

Når vi kom til endes av vannet dro vi opp raftene og tråkket nedover langs elva, den så ganske stri og smal  ut, men ikke uoverkommelig. Et stykkenedover i elva var det imidlertid en støpt terskel som gikk flere meter rett ned, og med ganske stri elv, og manglende bra sted å stoppe langs bredden for å bære forbi, så bestemte vi oss for å la den planen ligge og padle tilbake. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi padlet oss tilbake til motsatt ende, dro raftene opp, pakket dem på sekker, og vandret tilbake til hovedveien, der en av oss gikk for å hente bilen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helgens padlerute vist i rødt for lørdagen, og gult for søndagen

 

 

 

 

 

 

 

 

Så var helga over og vi vendte nesen nordover igjen til kjente trakter. Med gode opplevelser masse inntrykk og lysten på flere eventyr i nær framtid. jeg tror alle var enige at helga ble fryktelig kort, og at vi godt kunne tenkt oss noen dager til.

Takk for turen, vi ser frem til neste. 

 

 

PACKRAFTING OG TELTTUR MED BARN

Packraft-helg med ungene

Etter sommerferien på hytta – og flere påfølgende helger der – bestemte jeg meg for å ta en liten pause fra hyttelivet og heller komme oss ut i naturen. Fredagen ble brukt til å pakke utstyr. Pakkelista ble ganske omfattende, men siden vi bare hadde en kort gåtur fra bilen til vannet, trengte vi ikke tenke så mye på vekta. Packraftene har god lastekapasitet, så vi tok med oss rikelig. Alt som ikke måtte bli vått ble pakket i drybags, og det som skulle surres på raftene fikk ekstra solide PVC-drybagger.

Til turen hadde vi med oss et Helsport Normarka 3-telt til ungene, mens jeg selv tok med et nyinnkjøpt lettvektstelt fra Bisinna. Lettvektsteltet er et rimelig telt, og jeg var litt spent på hvordan det ville være. Skulle det bli krise, ville det uansett være plass til meg i 3-mannsteltet.

Det viktigste for barna: tett telt, gode liggeunderlag, varme soveposer, puter, ullundertøy, litt godteri og marshmallows til grilling.
Det viktigste for pappa: tett telt, god sovepose, liggeunderlag, pute, oppblåsbar stol med rygg, mat (gjerne to ganger), og fiskeutstyr.

Når alt var pakket og klart, la vi i vei. Siden dette var barnas første packraft-tur med overnatting, valgte vi et vann ikke langt hjemmefra. På den måten kunne vi enkelt snu om dersom det ble nødvendig.

Vi fikk båret alt ned til vannet – det tok to turer siden vi hadde pakket tungt. Oppblåsing og sikring av utstyr tok rundt 20 minutter, og så var vi på vei. Jeg hadde regnet med en times padletur, men med kraftig medvind trengte vi knapt å padle. Etter bare 20 minutter var vi fremme ved holmen vi hadde valgt som leirplass. 

 

Ungene fikk prioritet, så deres telt ble satt opp på flat mark, mens mitt havnet i en liten skråning – heldigvis med hodet høyest og inngang mot vannet, perfekt for utsikten. Liggeunderlag og soveposer kom på plass. Deretter pakket vi ut Tarpen, å fikk laget oss et bål/kokeområde. Tarpen vi tok med denne gang er en Helsport 3x4 meter Tarp, medfølgende stenger. Denne passet perfekt, ettersom det va en brytningskant i terrenget og vi kunne da feste bakkanten på den øvre delen av kanten, mens stengene og barduner tok seg av andre enden, tarpen tok godt av for vinden, og vi kunne sitte fint i le å lage mat.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En liten runde på øya avslørte at vi ikke var de første til å tenke at dette var en fin plass.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Guttungen var litt utålmodig, og hoppa i raften så snart teltene og tarpen var oppe for å ta seg en liten fisketur. Imens satte vesla å jeg opp det nye Biolite kokeapparatet og fyrte opp. Det var ingen mangel på tørre kvister og kongler, så posen med pellets jeg hadde meg kom ikke til anvendelse. lett å fyre opp, og ble veldig raskt varmt. Eldste mann i flokken var litt kaffetørst, så da ble det først å teste ut presskannen som følger med i biolite settet. Dette var en big win. Jeg har tidligere stort sett hatt med meg pulverkaffe, eller disse engangs trakteposene med kaffi som en får kjøpt på sportsbutikker. Pulver smaker dårlig, og disse engangsposene lager mye søppel. dette var ideelt for meg. God kaffe, og en benytter bare vanlig traktekaffe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når jeg hadde fått i meg en kopp kaffe, kom guttungen tilbake, null fisk, null napp, og med beskjed om at det nesten var umulig å fiske da det blåste så mye og avdriften var helt enorm.

Vi var alle begynnt å bli sultne, så da fant vi frem kokekar og stekepanne og stekte pannekaker utav den røra vi hadde laga på forhånd å tatt med i en flaske. til pannekakene hadde vi kjøpt en pakke med bacon i terninger som vi stekte på kasskokeren, slik at pannekakene og baconet var ferdig på samme tid. å steke pannekaker på brennere der det er vanskelig å regulere varmen er ikke enkelt, men du, og du hvor godt det smakte.

Vi prøvde fiskelykken rundt fra holmen vi var på, men det var tydelig at enten var vi på feil plass, ellers var ikke fiske på bettet. Vi fikk ikke så mye som et napp.

Vi fikk ryddet litt, vaska opp litt, og fikk de siste tingene våre på plass i teltene. Pappa fikk seg en liten strekk i teltet i 10 minutter før vi satte oss ut under tarpen å fyrte opp i bioliten igjen. Den fungerer ypperlig som bålerstatning. Ungene fikk i oppdrag å finne å bryte opp småkvist, samt å finne tørre fine kongler vi kunne bruke som brensel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en stund begynte vi igjen å kjenne at vi var sultne, og middagskveldsen som var planlagt kunne settes igang. Vi hadde med oss ferdige hamburgere, hamburgerbrød, cheddar, bacon og ketchup. Nå fikk vi også testet grilltilbehøret til bioliten. Det fungerte helt tipp topp, burgerene ble grillet på null komma niks, og vi fikk oss et herremåltid. Ungene var helt enige i at maten smaker mye bedre når den er tilberedt ute i det fri.

Etter litt rydding, ville ungene ut å padle, og de tok seg en fin liten padletur rundt holmene i nærheten. Det er ganske betydelig hvor mye avdrift surplus cherokeen har uten styrefinne. Vi ender nok opp med å ettermontere en. Dette var også første padletur for guttungen i sin nye Ravdu 235, storfornøyd, men han ville ikke ha med pvc ringen eller sprutskjørtet  som følger med. Det var det heller ikke behov for skal jeg være ærlig.

Vel tilbake i havn ble igjen bioliten fyrt opp, både som bålkos, men også fordi noen hadde en liten pose med marshmellows som fristet for mye. Mens jeg fyrte opp, gikk ungene igang med å spikke grillpinner. Marshmellows er alltid en sikker vinner på tur med barn, ikke så sunt kanskje, men veldig gøy.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Marshmellows og kakao ble fortært med stor apetitt, og begge ungene begynte å snakke om at de var trøtte. Jeg tror vel mer det var det at de gledet seg til å sove i telt igjen, teste ut nytt utstyr, både liggeunderlag og soveposer. Det begynnte også å bli kjølig, så det var enten å bytte til ull hvis vi ville sitte ute, eller å komme oss inn i posene. Det ble telt og poser.

Det var litt tidlig å legge seg, så det ble titting på litt mobilgreier frem til jeg kjente følelsen av at nå sovner jeg snart. Ungene sovnet relativt kjapt.

Natten var ikke begivenhetsrik, jeg våkner 190 ganger iløpet av natten, men det gjør jeg alltid i telt, men så lenge det bare er å snu seg på andre siden å sovne igjen, så er ikke det et problem.

Våknet ca kl 08:10 og åpnet teltåpningen. Fremdeles mye vind, men sol og fin temperatur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kom meg ut av posen, og fikk fylt opp kannen med vann å satte på kaffien. Den smakte minst like bra idag, om ikke bedre. Deretter ble frokosten igangsatt, på menyen : Egg, bacon og tomatbønner. Det gikk veldig fint å steke eggene på bioliten. det som er litt greit, er at istedet for kun punktvarme slik en får på et gassbluss, får en her et mye større område som varmer under, og får jevnere varme i panna. det gjør stekinga betraktelig enklere. Jeg kobla også telefonen på lading mens jeg laget mat og fikk lada den opp igjen. Igjen.... genialt apparat, og absolutt en av de bedre investeringer på utstyrsfronten noensinne. egnet for lange turer i fjellet ?, neppe, men til koseturer som dette så er det rett å slett noe av det beste jeg har hatt med på tur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når frokosten var over, satte vi igang med rydding, og jeg pakket mitt telt og utstyr mens guttungen var ute å padlet/fisket. Jentungen gikk også igang å pakke. Så snart storebror var tilbake å kunne rapportere om ett napp men ingen fisk, gikk vi i alvor igang med pakkingen. Jeg hoppa ombord i raften min å padla en liten tur med fiskestanga, men mest for å sjekke om vinden var for voldsom for jentungen å padle i. Det var den definitivt. Kraftig motvind og bølger, og vi måtte gå til plan B.

Begge barn fikk så en liten leksjon i sporløs ferdsel, og vi saumfarte hele området for å sikre oss at vi hadde fått med alt vi hadde hatt med.

 

Ikke lenge etter var alt pakket sammen, surra på raftene, og vi gav oss i vei, medvinds. det ble en kort tur da vi nærmest surfa nedover med bølger å vind, akkurat som dagen før. 

Vel iland, så fikk vi jo et lite problem, og den all den vekta vi "ikke trengte å tenke på" beit oss nå i ræva. Alt dette utstyret, inklusive  packrafts etc. måtte nå bæres over 1 km. Jeg pakket selvfølgelig det tyngste på min sekk, å uten å veie sekken, så må den ha vært minst 40 kilo, om ikke mer. Guttungen fikk også en heftig tung sekk, slik at minstejenta fikk en litt lettere sekk. Etter ca 300 meter, måtte jeg stoppe å pakke om litt, sekken var for baktung, og jeg klarte ikke engang å gå oppreist, for da ville jeg ramla bakover. Etter en liten vektjustering fortsatte vi, og vi fikk ringt Mamma som skulle komme å plukke oss opp. Vi kom oss til parkeringen der vi skulle bli henta, men kjente godt at veien kunne ikke ha vært lenger, for både rygg, skuldre, lår og hofter skreik.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når vi kom hjem ble alt utstyr pakket ut, tørket og rengjort, slik at det er klart til neste tur, å så fikk vi oss alle en god varm dusj og vaska av oss både bållukt og tur.

Fantastisk fin tur for både voksen og barn, og alle har storkost seg.

 

Takk for turen, vi ses snart igjen.